Tysk bergverkskunnskap

Ifølge overleveringer vet man at det i midten av det 11. århundret i Aachen (uttales ‘A-chen’) i Tyskland skal ha blitt funnet stenkull som førte gruvedrift med seg. Derfor gjelder Aachen-området som et av de eldste i verden hvor det var gruvedrift til langt inn i vår moderne tid. Det var fra disse områdene vi fikk de tekniske ekspertene fra, mens den merkantile kunnskapen kom fra bankhusene i Amsterdam i Nederland.

Det skal t.o.m. ha gått så langt at norske offiserer (agenter) tilbød tyske gruvefolk reisepenger og privilegier hvis de ville dra til Norge, og fagkunnskapen deres fikk naturligvis innvirkning på kontrakten og lønna. Etterhvert ble Bergverksakademiet på Kongsberg den viktigste opplæringsplassen for Bergkadettene.

Men det var få som kom direkte fra Tyskland til Røros. De fleste var sannsynligvis av 3. generasjons tysk opprinnelse, og i de tidligste tidene var ca. 40% av offiserene og 10% av 'gesellene' tyske, mens det i perioden frem til 1700 sannsynligvis var 85 tyskere ansatt ved Verket. De fleste av dem ble også ved Verket. De tyske bergfolk gjaldt som de flinkeste i Europa og var velansett hos de fleste fyrster. Det er derfor ikke rart, at mineralogen Georg Bauer (1494-1555) fra Chemnitz i det gamle Øst-Tyskland var blant de første som skrev et omfattende verk om bergverksdrift. Etter den vanlige skikken til alle lærde menn på den tiden, så oversatte han sitt navn til latin, slik at det ble til Agricola. Selv om han skrev sine vel illustrerte "Tolv bøker om berg- og hyttedrift" på latin, så ble disse snart oversatt til tysk av universitetsprofessor Philipp Bech fra Basel.

Ifølge Agricola, så skulle bergmannen være i besittelse av omfattende kunnskaper, for i det hele tatt å være skikket til å være bergmann. Skal man tro det han skrev i sine bøker, så måtte bergmannen være kyndig i: "...filosofi, for at kunne finde til de letteste utvinningsmetoder og for at kunne finde fram til den beste nytten man kunne ha af de produserte ertsene. "For det andre maa han være vel bevandret i medisin, slik at han kan sørge for de andre bergarbeiderne, for at de ikke skal bli hjemsøkt af sykdommer som de er særlig truet af. "For det tredje maa han være kjent med astronomien, for at lære at kjende himmelsretningerne og paa den maaten være i stand til at kunde bedømme utbredelsen af ertsgangerne. "For det fjerde maa han kjenne maalene, slik at han paa den ene siden kan maale hvor dyp en sjakt maa bli gravet slik at den naar fram til stullene, og at han paa den andre siden skal kunde sette grænser i enhver grube, særlig i dybden. "Han skal som det neste ogsaa være bevandret i regnekunsten, slik at han til enhver tid skal kunde beregne kostnaderne for verktøy og arbeid. "Ogsaa byggekunsten skal være ham kjent, slik at de forskjellige maskineriene og grundbygningerne kan bli laget af ham selv, eller at han i det minste skal kunde vise andre maaten at gjøre dette paa. "Tegnekunsten skal paa samme maate være ham kjent, slik at han kan tegne modellene til alle verktøy og maskiner. "Endelig skal han være kyndig i retten, og da særlig bergretten, slik at han paa den ene siden ikke tar noe fra de andre, og paa den andre siden ikke begjærer noe som ikke tilstaar ham, og slik at han ogsaa kan overta arbeidet med at meddele de andre rettslige beskjeder. "Af den grunn er det nødvendig, at vedkommende som utviser interesse for at lære mer om berg- og hyttedrift, leser disse og våre andre bøker ivrig og med omhu..."