Det frivillige bergkorps

Øverst på fanen står følgende tekst: «Mod Troskab Taperhed Fandt Friderich Den Fierde Blandt Norske Berger da Hans Fiende var Stærk, Mod Troskab Taperhed Skal Blive Christians Gierde Og Norske Berg Mænd Skal Forsvare Røraas Værk.» Under står følgende: «Behiertede Biergmand Frivillig Sig Skriver Til Fanen Som Participantskabet Giver - 1778.»
Fanen er en kopi og henger sammen med sin motpart - hyttearbeidernes fane - i Røros kirke. Originalen finnes i Rørosmuseets magasin.

Røros Kobberverk organiserte Det Frivillige Bergkorps for å forsvare sine verdier. Korpset bestod i 1675 av 3 kompanier med verksbetjentene som befal. Under den Store Nordiske Krig lå det en fast garnison på Røros, og i 1711 ble det bygd et lite grensefort, Korthaugen skanse. Krigshandlingene under Den Store Nordiske Krig berørte også Norge, og det kom til de første trefningene allerede i 1709. Det samme året ble det stasjonert en garnison på Røros og fjelloverganger i Norge, fra Sul til Røros, ble nøye overvåket.

I desember 1718, da en svensk dragonstyrke nærmet seg Røros sørfra, ble Skansen demolert av garnisonen, og kommandanten marsjerte nordover til Ålen med sine soldater og væpnede bergmenn. Den 10. desember gammel stil red 700 svenske dragoner under generalløytnant Reinhold Johan de la Barre inn i Bergstaden. Hans raid fra hovedarméen ved Trondheim, og derfra om Oppdal, Innset og Kvikne til Røros var en karolinsk kavaleribragd, og den har sysselsatt folkefantasien i høyeste grad.

Armfeldt-felttoget er det store episke emne i de trøndske byene. På Røros beslagla svenskene våpen og forråd og noen tonn kobber, som ble transportert til Langå skanse i Härjedalen. Etter krigen ble Røros-kobberet brukt til utbetaling av gratifikasjoner til Armfeldts høyere offiserer. Om kvelden den 25. desember gammel stil, eller den 5. januar ny stil, brøt de la Barre i all hast opp fra Røros med sine dragoner. De sprengred nordover til Haltdalen, der de sluttet seg til hovedarméen under generalløytnant Carl Gustaf Armfeldt, og fulgte den under tilbakemarsjen over Tydalsfjella. Kavaleriavdelingen til de la Barre lå 11 dager innkvartert i Oppdal og 15 dager på Røros, og det ble sagt at svenskene fôr rimelig fram på disse stedene. De la Barre ble karakterisert som en human offiser i norsk lokalhistorie, og Armfeldts karolinere var veldisiplinerte soldater.

I 1782, da Sveriges kong Gustav III gikk med ønsker om erobringstokt i Norge, ble det opprettet to kompanier av arbeidere i Røros Kobberverk, og fremdeles i 1808-1809 lå en liten garnison på Røros, men etter freden ble Bergkorpset nedlagt ved arméreduksjonen i 1818.