Korthaugen Skanse

Den Store Nordiske Krig mellom 1700 og 1721 var kort fortalt en krig mellom Sverige og Russland om herredømmet i Østersjøen. Krigshandlingene berørte også Norge, og det kom til de første trefningene allerede i 1709. Det samme året ble det stasjonert en garnison på Røros i forbindelse med at Fredrik IV ville gjenerobre Skåne etter at Karl XII led et nederlag ved Poltava i Ukraina, og hadde måttet flykte til Tyrkia. Fjelloverganger i Norge, fra Sul til Røros, ble nå nøye overvåket.

Garnisonen som ble stasjonert på Røros besto av ca. 300 infanterister og ett kompani dragoner. I september 1710 kom det til ytterligere forsterkninger; 500 infanterister og 4 kompanier dragoner og noe artilleri til å bygge på forsvarsverket. På 1700-tallet hadde Røros i flere år en vaktstyrke som utgjorde det 3-dobbelte av den vanlige befolkningen. I tillegg til dette kom Bergkorpset, Røros Kobberverks eget militær, sammensatt av arbeidere fra smeltehyttene og gruvene. På denne måten kan man nesten kalle Bergstaden en festningsby i perioden 1709 til 1718.

Selve Skansen på Røros ble anlagt i 1711. Det var partisipantene, andelshaverne i Røros Kobberverk, som betalte for bygget. Den gamle skansen ved Stensåsen var ikke lenger funksjonell, da den hadde blitt anlagt, i alle fall delvis, for å beskytte Feragen Smeltehytte, som var nedlagt allerede i 1692. Man trengte altså et nytt forsvarsbygg.

Navnet Korthaugen Skanse kommer fra sammentrekningen av det franske «Corps de garde», som kan bety både «vaktstyrke» eller «vakthus».

Tegning: Thotts samling, nr. 689. © Det Kongelige Bibliotek i København

Takket være statsmannen og boksamleren Otto Thotts (1703-1785) kart (antatt tegnet mellom 1715-18) over Røros Bergstad vet man en del om hvordan skansen så ut i gamle dager. På dette kartet, som har verken årstall eller signatur, ser man en del av forsvarsverkene tegnet inn. Både spanske ryttere og brystvern er inntegnet.

Byggverket på Skansen besto av en festning med to murer; en øvre og en nedre. Den øvre muren hadde fire avrundete bastioner (utspring) som var forbundet med kurtiner (murer) og omgitt av palisader.

Den nedre av de to murene hadde fem bastioner, hvor man kunne plassere kanoner som herfra kunne åpne ild på inntrengere med de fire 12-punds kanonene som man var i besittelse av. Hovedinngangen til dette forsvarsverket var antageligvis fra nord. Innenfor området som ble avgrenset av den nedre muren fantes det to hus; magasinet og brønnen. Kartet viser ikke noe vakthus.

Kartet over har følgende forklaring: A: Kirka, B: Smeltehytta, C: Røstmurene, D: Kaldrøsten, E: Kullbruene, F: Sagen, G: Hyttelva, H: Partisipanternes Hus eller Amtstuen, I: Provianthuset, M: Overstigerens hus, N: Johannes Bruuns gård, O: Skolen, P: Hiorths gård, Q: Aalums gård, R: Fattighuset, S: Flanderborg, T: Mølla, U: Skansen, W: Schwingeln (finnes ikke på kartet), X: Gjllan (veien mot Sundet), Y: Tavlen, Z: Dalsbrua. 1: Brønnen i Skansen, 2: Magasinhuset, 3: Røros brystvern (rundt hele Bergstaden og langs innfallsveiene), 4: Spanske ryttere. F og T skal byttes om.

Cronstedts kart fra 1718

Oberstløytnant Gabriel Cronstedt var Generalløytnant Carl Gustaf Armfeldts festningsingeniør og som kartla alle norske forsvarsanlegg. Kartet han tegnet over skansen på Røros viser murene, inngangene, bastionene og et vakthus på 15 x 7 meter, i tillegg til et tilflukts- eller festningstårn - et donjon. Han måler hele området innenfor den nederste muren til ca. 64 x 59 meter. Thotts kart viser her et nesten dobbelt så stort område, noe som kan tyde på at feil målestokk er brukt.

Chronstedt var ikke imponert over det han så: «Hvert hode som viser seg vil som spurver bli nedskutte. Enkelt brystvern, løs gråstensmur med torv (ikke kalkmørtel). Ingen palisader på nedre mur, ikke grav. Stor høydeforskjell mellom nedre og øvre mur. Vann må hentes utenfor øvre mur (20 skritt). Murene er lave (1.8 meter), øvre ca. 2.1 meter. Samme forsvarsnytte som en kirkegårdsmur.»

På denne tiden lå 620 mann, i tillegg til tre bergkorpskompanier, på Røros. Det var kaptein Benjamin Mentzonius som ble beordret til Røros for å ta over befalet. Han hadde med seg ytterligere 160 mann fra Oberst Storms regiment i Trondheim. Mentzonius hadde direkte ordrer fra General Budde om å forsvare Røros Bergstad til det ytterste, og brenne magasinet om han var nødt til å overgi Skansen - noe han måtte gjøre. Både magasinet og vakthuset ble nedbrent, men festningstårnet ble stående. Armfeldt hadde senere tenkt å rive muren, men dette skjedde ikke.

Krutthuset

Foto: Lars Geithe, 2013 © CC-BY-SA

Fra 1740 ble Krutthuset brukt som magasin for bergkrutt og senere som arkivbygning for Verket. Her ble det også lagret mat og militære effekter, men resten av Skansen ble ikke gjenoppbygd da freden ikke ga et godt nok påskudd for partisipantene til å bruke penger til et slikt prosjekt - og fordi de voksende slagghaugene minsket den strategiske verdien. Under krigsårene hadde Verkets partisipanter brukt 26.000 riksdaler på de samlede forsvarsutgiftene, men fra 1747 snakkes det om å bygge et krutthus lik det som Røros Kobberverk hadde på Ila i Trondheim. I 1748 engasjeres murmester Andreas Sterk med to svenner fra Trondheim og noen lokale arbeidskrefter for å bygge en hvelvet kruttkjeller. Stenen som ble brukt kom sannsynligvis fra de gamle festningsmurene og -tårnet.

Etter Den Store Nordiske Krig kom Skansen aldri i bruk som forsvarsverk igjen. I 1782, da Sveriges kong Gustav III gikk med ønsker om erobringstokt i Norge, ble det riktignok opprettet to kompanier av arbeidere i Røros Kobberverk, men ingen om- eller nybygging av Skansen ble iverksatt.