Fjeld-Ljom

De første dagsavisene ble etablert i Norge på 1800-tallet. Det første nummeret av avisen Fjeld-Ljom kom ut fredag den 8.januar 1886, og ble deretter trykket to ganger i uka, - tirsdager og fredager.

Det var Olaf Olsen (senere Olaf O. Berg, 1855-1932) som var redaktør og utgiver fra sitt hjem Reimersgården på Haugan på Røros. Både Olav Kvikne, Arne Garborg, Ivar Mortensen Egnund og Johan Falkberget har vært ansatt i avisen, sistnevnte som redaktør.

Selve avishistorien på Røros starter derimot nesten 20 år tidligere. I 1868 blir den første avisen i Bergstadens historie utgitt - Fjeldposten - Søndre Trondhjems amtstidende. Mannen bak avisen var den utdannete boktrykkeren Andreas Halvorsen fra Kristiania. Halvorsen kastet ikke bort tiden - bare noen uker etter at han hadde flyttet til Røros kom første nummer av Fjeldposten ut, for 2 kroner per halvår i abonnement. Avisen var konservativ i tone og ble utgitt ukentlig, med en utgave hver lørdag. Halvorsen gjorde det meste - han var både redaktør, typograf og trykker fra sin base i en av gårdene i bydelen Flanderborg på Røros. Dessverre opplevde han aldri suksess med Fjeldposten - på det meste var opplaget på 150 eksemplarer.

Det var under vetostriden på 1880-tallet at eierne i Fjeldposten posisjonerte seg på de konservatives side. De mente at Kongen fritt burde kunne velge sine statsråder. Boktrykkeren Olaf Olsen, som hadde blitt hentet inn sommeren 1883 (fra utgave nr. 18 av Fjeldposten) for å ta seg av den tekniske produksjonen av avisen, var imidlertid en ihuga venstremann som støttet Johan Sverdrup i kravet om at Kongens regjering måtte utgå fra Stortingets flertall. Olsen ble redaktør og utgiver av avisa allerede fra 1. juli samme året, men på grunn av hans politiske overbevisninger kom det til en alvorlig konflikt mellom ham og utgiverne, som førte til at Olsen falt i unåde hos sin arbeidsgiver.

Om Fjeldpostens politiske tendens skrev Olaf: «Den må vel nærmest bli betegnet som moderat. Fjeldposten som lokalblad finner det ikke som sin oppgave å kaste seg inn i den politiske strid, eller oppfatte seg som dommer for verken det ene eller det andre politiske partis program. Ved referater av de på dagsorden stående politiske spørsmål vil derfor bladet søke å framstille saken så upartisk som mulig, og uttale hva det etter overbevisning måtte anse for det riktige, uten å ta hensyn til i hvilket politisk partis favør det enn måtte fall, ellers ved i det hele tatt å framholde saken slik, at det mer overlates den tenksomme leser selv etter egen overbevisning å dømme, uten at det fra bladets side vil søkes lagt an på å utøve noe press på det».

Etterhvert førte Olsens direkte tone til at han ble degradert til trykker igjen i 1884. Dette skulle imidlertid ikke stoppe ham. Han var lei av å skrive for «kristendomsbekymrede vetomenn», og i siste nummer av Fjeldposten i 1885 fulgte det med et bilag som i realiteten var et prøvenummer av den nye avisen som Olsen ville starte. Han lånte 1 000 kroner fra gardbruker Ole Strand fra Os og kirkesanger (senere mineralvannsfabrikkeier) Eilif Hofstad fra Ålen. For disse pengene kjøpte han litt typemateriell og en gammel håndpresse som Fjeld-Ljom ble laget på.

Den første «ordentlige» utgaven av Fjeld-Ljom ble utgitt den 8. januar 1886 - og ett år senere var hans gamle arbeidsgiver Fjeldposten nedlagt. I den nye avisen hadde Olaf Olsen med seg Eilif Hofstad og Ole Strand, og tilsammen lagde de en frittalende avis som raskt fant mange lesere.

Avisen kom ut to ganger i uka, og var fra første nummer et radikalt Venstre-organ. Bladet tok opp saker av såvel nasjonal som lokal interesse og var uredd og «frisinnet» slik det sto i underteksten, til stor glede for stadig flere lesere.

I 1891 flyttet Fjeld-Ljom - Frisindet Blad for Røros, Aalen og Nord-Østerdalen inn i en nedlagt snekkerfabrikk ved Hyttelva på Røros, hvor man senere tilføyde både hurtigpresse og en rotasjonspresse drevet av vannkraft fra elva som renner rett under gulvet.

Etter hvert fikk Fjeld-Ljom konkurranse av den konservative pressen, med blant annet avisen Dovre (1894-1927). Det ble en heftig strid om sosialisme og union med Sverige da Dovre kom ut, og det resulterte i at Fjeld-Ljom kom med et månedlig tillegg, magasinet «Kringom Peisen». I 1892 gikk Olaf til rettssak om retten til navnet sitt. Han brukte jo navnet Olaf Olsen, noe som kunne forveksles med navnet til redaktøren i høyreavisen Dovre. For å unngå dette gikk Olaf til rettssak som han tapte, og forandret deretter navnet sitt til Olaf O. Berg.

Konkurransen økte, og i 1895 ble ungdomsbevegelsens avis Breidablikk etablert på Røros. I tillegg ble det også startet et lokalt ukeblad, Fjeldblomsten.

Den 3. april i 1903 kunngjorde Fjeld-Ljom at Olaf hadde solgt avisa. Grunnene var nok flere, blant annet at han aldri hadde vært redd for å skrive det han mente, noe som medførte at han ble veldig upopulær blant de mektige i Røros-samfunnet. Konkurransen med andre aviser ble etter hvert også hard, og Olaf mente at nye krefter måtte til for å føre Fjeld-Ljom videre.

I 1907 etablerte sosialdemokratene avisa Mauren, som i 1912 skiftet navn til Arbeidets Rett. I 1910 ble det dessuten etablert ei samisk avis, Waren Sardne, som betyr «budskap fra fjellet». Avisen ble utgitt i perioden 1910-13 og 1922–27 av Daniel Mortenson. 1920- og 30-årene var en tung tid for Røros-avisene, men Fjeld-Ljom klarte seg forholdsvis bra, kanskje bedre enn konkurrentene, takket være sin stabile abonnentmasse.

Så kom andre verdenskrig, og i juni 1943 ble Fjeld-Ljom forbudt av nazistene. Olav Kvikne, avisens uredde redaktør (1925-1956), slo ganske riktig fast at «avisen hadde ikke falt i de nye herrers smak», og bladet ble innstilt fram til frigjøringen våren 1945.

Det var forfatteren Johan Falkberget som var redaktør da avisa igjen gikk i trykken i 1945, men bladet hadde da tapt sin dominerende stilling i distriktet som en direkte følge av problemene under andre verdenskrig.

Avisen gikk gjennom en konkurs i 1976, der rettigheten til bruk av navnet ble overført til en venneforening. Et nytt aksjeselskap ble imidlertid etablert, og etter et opphold på et halvt år kom avisa ut på nytt.

Fjeld-Ljom gikk så inn i 1979, men startet igjen som ukeavis i 1993 da tidlligere ordfører på Røros, Erling Sven Busch, gjennom selskapet Avisdrift AS reorganiserte virksomheten. Fjell-Ljom utgis idag av selskapet A/S Avisdrift, der Arbeidets Rett er største aksjonær. Ansvarlig redaktør og daglig leder idag (2013) er Bjørn Tore Hindklev.

Pressemuseet Fjeld-Ljom

Avisen og trykkeriet har befunnet seg i samme lokaler i 88 år, men lokalene ved Hyttelva ble i 1986 gjort om til et pressemuseum. Bygget er uten kjeller og står delvis på pæler uti Hyttelva. Under bygningen har man funnet vasshjulet som i sin tid drev den første pressen.

Det er et levende museum, hvor aviser fortsatt kan lages på gammelmåten, med blytyper, klisjeer og møysommelig arbeid.

Det var lederen i Norsk Pressemuseum, John Solheim, som hadde ideen om å etablere et lokalt pressemuseum i de gamle avislokalene til Fjeld-Ljom. Det ble dannet et interimsstyre med representanter fra Riksantikvaren, Rørosmuseet og Røros Kommune. Det ble samlet inn penger til kjøp av tomta, i tillegg til at Riksantikvaren bevilget midler slik at det gamle avishuset kunne settes i stand. Etter fullført restaurering ble Pressemuseet offisielt åpnet den 14. november 1986.

Trykkeriet er i dag det eneste komplette, gammeldagse avistrykkeri i Norden, og et mål er å ha det tekniske utstyret driftsklart til enhver tid, slik at besøkende kan få demonstrert de gamle teknikkene. Siden 2010 administrerer Rørosmuseet lokalene og formidlingen til Pressemuseet Fjeld-Ljom, og det er mulig å bestille omvisninger.