Uttrykk | Forklaring |
---|---|
Ådring |
Ådring er blitt betegnelse på etterligning av treets naturlige mønster ved maling, som ble moderne på møbler på 1800-tallet. Man kunne f.eks. bruke furu i et møbel og gi det utseende av edlere treslag, f.eks. bjørk, mahogni eller eik.
|
Afrodite |
Den greske kjærlighetsgudinnen. Den romerske versjonen [Venus] kobles både til planeten og metallet kobber i alkymien.
|
Akantus |
Akantus (Achantus mollis) er en tistelart med tykke, flikete blad, som i den greske antikken (500–600 f.Kr.) ble brukt som mønster for bladornamenter (tydeliggjort på korintiske søylekapiteler og i alterringen i Røros kirke).
|
Aster Sibiricus |
Synonym: Eurybia siberica. Planten forekommer i Norge på strendene på Sakrisvollen ved Aursunden på Røros. Nærmeste forekomst er ellers på Kola-halvøya. Blomsten er oppført i høyeste trusselkategori i den norske rødlisten ("direkte truet"). Sibirstjernen blir fra 20 til 30 cm høy og ble totalfredet som art i hele Norge ved kgl. res. 02.10.1981.
|
Basilika |
En basilika (gresk = stoa basilike, «kongelig søylehall») med den vanligste formen besto av tre skip adskilt av arkader, og med forhøyet midtskip. Den gamle kirken på Røros var basilika.
|
Bergrose |
En mosegrodd sten på fjellet med mosen som danner roselignende ringer. I 1964 spurte visstnok musikeren Sven Nyhus forfatteren Johan Falkberget om hva han la i begrepet «bergrose». Falkberget svarte, «Jo det ska je sei di, Sven. Du kan tenkje di måsså i flere farga som har grodd fast på sten. Når nattduggen ha lagt si og de første solstriman kjem om mårrå'n, da bli det bergroser.»
|
Bergstad |
Bergstad er et by-lignende samfunn grunnlagt med utgangspunkt i gruvedrift. Tidligere hadde bergstader egne lover, såkalte berglover. I Norge er det bare Røros og Kongsberg som har vært omfattet av berglovene, og omtalt som bergstader.
|
Bindingsverk |
Bindingsverk er en veggkonstruksjon utført som et rammeverk av tømmer. Med mellomrommene utfylt av teglsteinsmur eller klinet leire ble bindingsverk fra middelalderen av den alminnelige byggeskikk over store deler av Mellom-Europa, ofte i kompliserte utgaver med sikte på den rent dekorative virkning.
|
Bislag |
Et helt eller delvis lukket utbygg til skjerming av husets inngangsdør.
|
Brøt |
Denne oppstår i en vanskelig passasje i et vassdrag når tømmeret setter seg fast og lager en demning som blokkerer for alt som kommer etter. Ofte ble det brukt dynamitt for å løse opp tømmeret som «brøter seg».
|
Dragestil |
I dragestilen (ca. 1890-1910) søkte man tilbake til middelalderen og lot seg inspirere av stavkirker og gårdsbygninger med laftete våningshus. Ornamentikken på husene i dragestil kunne være som utskjæringer rundt vinduer og døråpninger, eller som utskårne takryttere med dragemotiv. Huset på tomta til «Øgle» i Hans Aasengata 2 på Røros var oppført i dragestil på slutten av 1800-tallet.
|
Drengestue |
Egentlig oppholdsrom for mannlige arbeidsfolk på en stor gård; også hus for tjenestefolk av begge kjønn.
|
Eldhus |
Eldhus var vanlig i Rørosgårdene. Dette var et hus med ildsted, brukt til bl.a. baking, matstell og klesvask. Det var som regel ett rom med dør i gavlveggen, oftest i et laftet tømmerhus.
|
Flygesand |
Godt sortert sand (middels fin sand eller finsand) avsatt av vind. Kvitsanden på Røros er et flygesandfelt. Se løss.
|
Frammen |
De første tømmerstokkene som går ned vassdraget.
|
Fredning |
Fredning er et kvalitetsstempel og er den strengeste formen for vern. Når et byggverk eller et miljø fredes, er det fordi det har unike kvaliteter som må sikres en forutsigbar framtid. Nærmere 6000 bygninger i Norge er fredet. Dette tilsvarer omkring 0,15 prosent av den samlede bygningsmassen. De fredete bygningene er valgt ut fra ulike epoker, fordi de representerer viktig kulturhistorie og samfunnsutvikling, eller fordi de er av høy arkitektonisk verdi på nasjonalt nivå. På Røros er ca. 50 objekter fredet.
|
Frimureri |
Frimureri er en virksomhet som foregår i lokale sammenslutninger eller losjer som bygger på esoteriske læresystemer der medlemmene innvies gjennom ritualer. Medlemmene er voksne menn med god vandel og økonomi i en organisasjon som har en pyramidal struktur. Grunntanken i arbeidet er å bli bedre mennesker, ved å utvikle sin egen etikk og moral til det bedre. En kjent frimurer på Røros var Johan Falkberget (1879-1967).
|
Gjellebekkmarmor |
Marmoren fra Gjellebekk i Lier er egentlig en kalkstein av silurisk alder som har gjennomgått kontaktmetamorfose da Drammensgranitten intruderte i permisk tid. Marmoren er lys brunlig grå av farge, og har mange uregelmessige, mørkere bånd og årer. Gjellebekkmarmor utført som illusjonsmarmorering finnes i kirka på Røros.
|
Husnummer |
Husets/Gårdens matrikkelnummer. Dette er en viktig referanse hvis man skal finne mer stoff om et hus på Røros i faglitteraturen, f.eks. i Rørosboka. Vær oppmerksom på at dette nummeret ikke er husets gateadresse.
|
Jensvoll |
Gammelt navn på Glåmos. Ble endret på 1930-tallet.
|
Kamlaft |
Kamlaft er en type lafteverk der hjørnene ikke har laftehode og de vannrette snittflatene i lafteknuten har en avsats som fungerer som mothake. Kamlaft er en videreutvikling av den eldre og enklere laftetypen sinklaft. Teknikken kom i bruk på 1700-tallet, til å begynne med særlig i forbindelse med kirker. I våningshus og driftsbygninger var kamlaft spesielt mye brukt rundt første del av 1800-tallet. Slike avskjærte hushjørner kan man se bl.a. på Bakkan ved Sleggveien på Røros. Teknikken tyder på at et slikt hus ikke er eldre enn ca. 1850.
|
Kirkeskip |
Kirkeskip viser til rommet i en kirke hvor menigheten sitter. Utformingen av rommet kan være «Langskip» som antyder at kirken har form av et latinsk kors (†). Langskipet er lengre enn tverrskipet. «Hovedskip»: Det sentrale og største av flere parallelle skip, eller det som går i lengderetningen i en kirke med tverrskip. «Midtskip»: Det sentrale skipet, som ikke nødvendigvis er større enn de andre. Kan også referere til de tre midterste i en kirke med fem skip. «Sideskip»: De ytterste skipene i en flerskipet kirke. «Tverrskip»: Et skip som går på tvers av hovedskipet; kalles også transept eller sidearmer. «Kirkeskip» kan også referere til en skipsmodell, et votivskip, som er hengt opp i en kirke. I Nord-Europa, og spesielt i Danmark, har slike skip vært svært vanlige, og finnes fortsatt i mange kirker som har tilknytning til havet.
|
Kirkespon |
Spon er et taktekkingsmateriale, stort sett av furu, som i lang tid har blitt brukt for å kle blant annet kirketakene med - slik som på Røros kirke som er dekket med 63 000 spon. Her har spona en jevn lengde på 18 tommer (45 cm) og trevirket som spona ble laget av var stokker med en diameter på 40-50 centimeter. I tillegg står årringene på tvers i spona, slik at treet både tar opp og kvitter seg med fukt på mest effektiv måte. Etter montering blir spona dekket med et lag av tjære som er blandet med trekull. Deretter kommer mer kull og sand på toppen. Dette beskytter mot vær og vind, men også mot solens ultrafiolette stråler.
|
Kobber |
Fra latin «cuprum», den romerske forenklingen av det greske navnet for øya Kypros.
|
Kopparleden |
Kopparleden er navnet på veistrekningen mellom vennskapsstedene Røros og Falun i Sverige. Begge plasser har hatt gruvedrift som hovednæring. I Kopparleden inngår Rv 80 Falun - Rättvik, Rv 70 Rättvik - grensen til Norge, Rv 218 fra grensen til Drevsjø samt Rv 26 Drevsjø - Røros.
|
Kornmile |
Det legges opp ved i en høy sirkel og tennes på ved kornåkeren, slik at røyken hjelper mot frosten når det er kaldnetter. Denne teknikken har blitt brukt i området siden korndyrkingen kom hit på 1800-tallet.
|
Laft |
Lafting er en veggkonstruksjon av liggende tømmer, der stokkene legges med rot- og toppenden vekselvis til hver sin side og holdes på plass ved sammenføyning i hushjørner og eventuelt ved tversgående vegger. Byggemåten med lafting er kjent helt tilbake til oldtiden (Mesopotamia, Egypt osv.).
|
Leiermål |
Et straffbart samleie, f.eks. mellom personer som ikke var gift med hverandre.
|
Lense |
En lenke med flytende tømmerstokker som ble brukt for å holde tømmeret samlet i bom, for å hindre at det setter seg fast. I vanskelige passasjer måtte man «legge ut lense» på forhånd. Når tømmeret ble dratt nedover i stilleflytende passasjer ble det kalt «baklense» og «landdragning», siden baklensa ble dratt fra land. Lensetømmeret ble hogd spesielt.
|
Lunstikke |
En splint til å holde hjulet på plass på akselen.
|
Løss |
Godt sortert sandavsetting med kornstørrelse 0,01–0,1 mm, transportert fram med vinden. Det er i løssområdet at den fruktbare svartjorden (tsjernosemjord) blir utviklet. Se flygesand.
|
Malmfuru |
Malmfuru er en betegnelse på furu som har hatt sein (tett) vekst og derfor har stor malmandel (andel kjerneved). Slike furutrær finnes først og fremst i høyereliggende strøk, slik som på Røros. Selve «malmingen» skjer ved at harpiksen i treet stopper til porene i midten av treet slik at det dannes en mørk kjerne som forsterker furua. Malmfuru er naturlig impregnert og derfor meget varig, selv på værutsatte steder. Slikt treverk har blitt benyttet til byggemateriale i Norge i uminnelige tider, blant annet til konstruksjon av stavkirkene våre, for ikke å snakke om kirketaket på Røros og i hus som golvbord m.m.
|
Maria-ordenen |
Maria-ordenen er en lukket orden for kvinner som ble grunnlagt den 27. september 1916 i Kristiania av Dagny Kristensen. Ordenen har hentet sitt navn fra en av flere Mariaer som omtales både i Bibelen og andre steder. Maria-ordenen holder ikke bare medlemsregisteret hemmelig, men også sine lover, og kan derfor karakteriseres som et hemmelig selskap. Ordenens formål er å fremme selverkjennelse og arbeide for personlighetens utvikling. For å bli medlem må man tro på Gud, nyte almen borgerlig aktelse, være fylt 25 år og anbefales av to medlemmer.
|
Matrikulert |
Ført inn i matrikkelen - dvs. ført inn i listen over fast eiendom.
|
Messefall |
Å «lyse messefall» betegner når presten i sjeldne tilfeller avlyser gudstjenesten.
|
Moldbenk |
Denne ble brukt for å tette gråsteinsmurene/ grunnmurer på Røros. En moldbenk består av jord (mold) og skiferhyller reist på høykant med et bredt bord over. Et eksempel kan sees langs ytterveggen på Per-Amundsagården på Røros.
|
Nyplassen |
Gammelt navn på Orvos. Ble også kalt «København» på folkemunne. Ble endret på 1930-tallet.
|
Pilaster |
Pilaster er en flat veggpilar eller halvsøyle vanligvis med basis og kapitel. Pilasteren brukes til forsterkning av muren eller understøttelse for arkitrav, bjelker eller buer. Ofte brukes den bare som en dekorasjon for å bryte en død flate - som fremspringende del av vegg. Se hovedporten til Røros kirke for et eksempel på pilastre i arkitekturen.
|
Prøyssisk blå |
Prøyssisk blå, berlinerblå eller pariserblå (tysk: «Preussisch Blau», «Berliner Blau») er et dypblått, lysekte og mineralsk pigment som regnes som den første syntetiske fargen. På grunn av den høye fargetettheten kan denne formen for «mørkeblå» kun vises tilnærmet på en skjerm, med Hex-kode #232C3F. Det var kjemikeren Johan Jacob Diesbach i Berlin i 1704 som utviklet fargen. Navnet «prøyssisk blå» fikk fargen i løpet av 1700-tallet, fordi den bl.a. ble brukt ved fargingen av den prøyssiske hærens uniformer. Pigmentet er siden omkring 1720 blitt brukt bl.a. i oljemaling, i akvarellfarge og som trykkfarge. På Røros er fargen anvendt i marmoreringen av interiøret i Røros kirke, hvor 7 kg pigment har blitt brukt.
|
Pulpitur |
Lukket galleri med stoler i en kirke. Røros kirke har sidepulpiturer.
|
Rallar |
Også kalt «slusk», «anleggsslusk» eller «bus». Samtlige er eldre ord for en anleggsarbeider, særlig løsarbeidere som bygde jernbanelinjer, veier, industrianlegg eller som var gruvearbeidere. Den egentlige rallartida varte i Norge fra 1870 til 1920-tallet.
|
Remgard |
Type stakitt-gjerde som gikk langs gjellene inn og ut av Bergstaden.
|
Riksdaler |
1 riksdaler var en større dansk-norsk sølvmynt, hvis verdi i 1942 ble satt til omtrent kr. 3,20. Inntil 1795: 1 riksdaler (rd.) = 6 mark = 96 skilling (sk.) eller 1 rd. = 4 ort = 96 sk. Fra 1795 til 1813: 1 riksdaler dansk courant (rd. dc.) = 4 ort à 24 skilling. Fra 1813 til 1816: 1 riksbankdaler (rbd.) = 6 mark = 96 skilling. Ved reorganiseringen av det norske pengevesen i 1816 ble speciedaleren lagt til grunn, og 10 riksdaler ble da innløst med 1 speciedaler.
|
Rompe |
Også kalt «landrenske». Det å få ned de stokkene som hadde satt seg fast. Dette var de siste stokkene i fløtinga og ble derfor kalt «rompa». Nye fløtere uten erfaring ble vanligvis satt til dette arbeidet.
|
Saltak |
Tak med fall til to sider av bygningen, vanligvis mot langsiden.
|
Sibirstjerne |
Se Aster Sibiricus.
|
Sinklaft |
Sinklaft er en type lafteverk der hjørnene ikke har laftehode og de vannrette snittflatene i lafteknuten er plane. Sinklaft kom i bruk på 1700-tallet, til å begynne med særlig i forbindelse med kirker og synagoger rundt Østersjøen. En stor fordel med sinklaft, er at det er lettere å bygge hjørner med andre vinkler enn 90°. Mange tømmerkirker ble bygd med åtte kanter, og i noen tilfeller i y-form, med denne lafteteknikken. I våningshus og driftsbygninger var sinklaft mye brukt rundt den første delen av 1800-tallet.
|
Skådam |
En enkel damkonstruksjon i tre som har til hensikt å hindre vannsig og å lede tømmeret på rett vei. Ofte på siden av en hoveddam.
|
Skjelterverk |
Den typiske Rørosgård er delvis bygd i bindingsverk av skjelterverktype. Skjelter er bord som står i veggene. De skiller seg fra vanlig kledning ved at de står i et langsgående spor som er hugd i veggtømmeret oppe og nede. De kan dermed taes ut og inn av veggen etter behov, for eksempel for å få inn lys og luft, eller når en skal stable inn ved og lignende.
|
Speciedaler |
1816 til 1873: 1 speciedaler (spd.) = 5 ort = 120 skilling. Speciedalerens verdi ble i 1873 ved omregningen til den nye kronemynt i gull satt til 4 kroner. Verdien av 1 spesiedaler tilsvarer idag ca. kr. 195,- (tall fra 2009).
|
Hvis du lurer på noe så kan du sende inn spørsmål via e-post. Du skal få svar så raskt som mulig.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tekst og bilder © 2006-2018 respektive forfattere/fotografer. Se også henvisningen til kildeoversikten og lisensbetingelsene under.
Tekst og bilder av Lars Geithe gjøres tilgjengelig under en Creative Commons-lisens