Annet

Kamlaft er en type lafteverk der hjørnene ikke har laftehode og de vannrette snittflatene i lafteknuten har en avsats som fungerer som mothake. Kamlaft er en videreutvikling av den eldre og enklere laftetypen sinklaft. Teknikken kom i bruk på 1700-tallet, til å begynne med særlig i forbindelse med kirker. I våningshus og driftsbygninger var kamlaft spesielt mye brukt rundt første del av 1800-tallet. Slike avskjærte hushjørner kan man se bl.a. på Bakkan ved Sleggveien på Røros. Teknikken tyder på at et slikt hus ikke er eldre enn ca. 1850.

Kirkeskip viser til rommet i en kirke hvor menigheten sitter. Utformingen av rommet kan være «Langskip» som antyder at kirken har form av et latinsk kors (†). Langskipet er lengre enn tverrskipet. «Hovedskip»: Det sentrale og største av flere parallelle skip, eller det som går i lengderetningen i en kirke med tverrskip. «Midtskip»: Det sentrale skipet, som ikke nødvendigvis er større enn de andre. Kan også referere til de tre midterste i en kirke med fem skip. «Sideskip»: De ytterste skipene i en flerskipet kirke. «Tverrskip»: Et skip som går på tvers av hovedskipet; kalles også transept eller sidearmer. «Kirkeskip» kan også referere til en skipsmodell, et votivskip, som er hengt opp i en kirke. I Nord-Europa, og spesielt i Danmark, har slike skip vært svært vanlige, og finnes fortsatt i mange kirker som har tilknytning til havet.

Spon er et taktekkingsmateriale, stort sett av furu, som i lang tid har blitt brukt for å kle blant annet kirketakene med - slik som på Røros kirke som er dekket med 63 000 spon. Her har spona en jevn lengde på 18 tommer (45 cm) og trevirket som spona ble laget av var stokker med en diameter på 40-50 centimeter. I tillegg står årringene på tvers i spona, slik at treet både tar opp og kvitter seg med fukt på mest effektiv måte. Etter montering blir spona dekket med et lag av tjære som er blandet med trekull. Deretter kommer mer kull og sand på toppen. Dette beskytter mot vær og vind, men også mot solens ultrafiolette stråler.

Fra latin «cuprum», den romerske forenklingen av det greske navnet for øya Kypros.

Kopparleden er navnet på veistrekningen mellom vennskapsstedene Røros og Falun i Sverige. Begge plasser har hatt gruvedrift som hovednæring. I Kopparleden inngår Rv 80 Falun - Rättvik, Rv 70 Rättvik - grensen til Norge, Rv 218 fra grensen til Drevsjø samt Rv 26 Drevsjø - Røros.

Det legges opp ved i en høy sirkel og tennes på ved kornåkeren, slik at røyken hjelper mot frosten når det er kaldnetter. Denne teknikken har blitt brukt i området siden korndyrkingen kom hit på 1800-tallet.