Circumferensen

Definisjonen på en sirkumferens - eller circumferens, slik det ofte skrives i sammenheng med Røros Kobberverk, kommer av det latinske cirkum, som betyr "føre" eller omkrets/omfang. Det er en sirkel rundt et visst område med en bestemt radius. En sirkumferens ble gjerne fastsatt rundt bergverkene fra midten av 1600-tallet, og betydde at alle som eide skog innenfor sirkumferensen var pliktig til å kjøre ved m.m. til gruvene som var eid av privilegieholderne - i dette tilfellet eierne i Røros Kobberverk.

Røros Kobberverk fikk sine kongelige privilegier den 19. oktober 1646, gitt på Rendsborghus slott av Christian IV. Disse privilegiene ga verket enerett til mange naturressurser innenfor en circumferens med radius lik 4 gamle norske mil (ca. 44 km) rundt den opprinnelige funngruven på Gamle Storwartz:

• Utvinningsretten til samtlige malmforekomster i området.
• Bruksretten til skogene (som brensel for fyrsetting i gruvene, smelteprosessene i smeltehyttene osv.).
• Retten til utbygging av vassdrag og fossefall, noe som var viktig vannkraft som kunne utnyttes av vannhjulene.
• Dessuten skulle menneskene som var så "uheldige" at de bodde innenfor denne sirkumferensen være pliktig til å gjøre arbeide for Kobberverket "[...] men dog for billig betaling [...]". På den annen side skulle de folk som utførte slikt arbeid til gjengjeld være fritatt for militærtjenesten.

På grunn av sirkumferensen rundt bergverk som Røros og Løkken, ble det et skogløst belte gjennom hele Midt-Norge på midten av 1800-tallet. Alene i Rørosområdet ble det tatt ut tilnærmet all skog til bruk i gruvene og smeltehyttene - noe som tilsvarte et område på 6 000 kvadratkilometer ved århundreskiftet 1600/1700. For å forstå dette, må man vite at man trengte 12 kubikkmeter kull for å smelte kun 1 kubikkmeter malm og det var i tillegg mange kullmiler i området som produserte trekull dag og natt for å etterkomme Kobberverkets kullbehov.

Det var mange som kunne tvinges til å arbeide for Røros Kobberverk. Røros hadde i løpet av kort tid blitt folksomt, noe som førte til flere ansatte i kobberverket og nye innbyggere til Bergstaden. Utviklingen hadde gått fra noen få familier i 1644, til et par tusen innbyggere på slutten av 1700-tallet - eller slik Lars Hess Bing forteller det i «Kongeriget Norge 1796»:

"Staden, som ligger på nordre side av elven, er temmelig stor og avdelt i gater som er bebygget med en del anselige hus eller gårder av tre, hvilke beboes av direktøren, bergskriveren, proviantskriveren, den nordenfjeldske skovinspektør, hytteskriveren og 9 andre betjente, en prest, en klokker, en skoleholder, 3 handlende, deriblant en priviligeret, 3 avdøde betjenters enker og andre distinguerede familier, 8 håndverkere, en del bergarbeidere hvis familie utgjør 280 personer og i alt 328 familier. Herforuten er 3 frie bergpladser, så som Nypladsen, beboes av 25 bergarbeideres familier, Femunds hytteplads 10 familier, og Feragens hytteplads 13 familier. End videre en mengde bruksplasser som ligger i circumference av 4 ½ mil fra Bergstaden. Dette hele distrikt lå før til Holtaalens prestegjeld, under Aalsen annex, men da verket tiltok, tillot kong Friderich 4de år 1649 at en kirke måtte bygges i Bergstaden, som blev ferdig år 1650 og oppført på participantskapets bekostning, som også bestandig vedlikeholder den, og hvortil er henlagt sigt- og sagefaldsbøter, som falde ved Bergjurisdictionen."

Det var Røros Kobberverks lover og regler som gjaldt i sirkumferensen. Det gjorde seg ikke bare bemerkbart i forbindelse med den daglige driften av verket, men også livet til beboerne i området. Det var selve Oberbergamtet som i 1655 hadde fastsatt en rekke disiplinær- og ordensstraffer på Røros. Det ble blant annet straffet å selge øl etter kl. 10.00 om kvelden eller under gudstjenesten. Det var straffer for de som kom "[...] med full buk i kirken, så de andre må løpe ut". Alle horer og horeverter skulle forvises fra stedet, og de kvinner som hadde latt seg "[...] beligge to eller flere ganger skal forvises fra circumferensen".