Peder Hiort

Peder Hiort ble født på Røros i 1716. Han var Bergstadens store donator og sønn av bergskriver Peder Hiort i nr. 92. Han ble dimittert fra Katedralskolen i Trondheim til Universitetet i København i 1732, og var teologisk kandidat. Uten at han hadde tanke for å utdanne seg til å bli prest, begynte han på teologistudium. Dette fordi latinskolene var lagt opp mot dette, og svært mange valgte denne retningen. Hans mor hadde nok en drøm om at han skulle bli prest.


Peder Hiort ble en populær skikkelse i studentmiljøet i København. Det var smått stell med lommepenger hos mange av studentene. Peder Hiort plagdes derimot ike av slike bekymringer. Han hadde sine arvepenger. Han var ikke ødsel, men det vanket mang en kveld på hans bekostning i Københavns kroer. Studentene ville gjerne være hans venner. Han ble også en omsvermet kavaler blant hovedstadens unge damer, og gikk slett ikke av veien for et lite amorøst eventyr. "Han voldte adskillig innbyrdes sjalusi mellom de vakre evadøtrene", men hadde vanskelig for å holde seg til noen bestemt.

Det var en opplevelse for Peder Hiort å lære sin store landsmann Ludvig Holberg å kjenne. Holberg var rektor ved universitetet i København da Peder tok eksamen. Han tok teologisk embetseksamen som 21-åring. Peder hadde ikke lest for å få toppkarakterer, da ha dyrket så mange andre interesser. Han fikk karakteren "non" på eksamen, men for sin "dimisspreken" fikk han imidlertig "laud". Det høytidlige eksamensdokumentet var undertegnet av Ludvig Holberg. Etter eksamen fikk han jobb på "Det store Kongelige Bibliotek" som "famulus". Her ble han grepet av opplysningstidens ideer som strømmet inn fra Europa.

"Vennekretsen var stadig stor, og det smukke kjønn ble ikke forsømt". På slutten av sitt Danmarksopphold ble han ofte sett i selskap med en prestedatter fra København. Hun het Elisabeth, men det ble heller ikke her noe fast forhold. 1740 tok han avskjed med København. Før han la veien hjemover, avla han et besøk i Angeln i landsbyen Gross-Quern der familien hans kom fra. Først langt på høsten nådde han hjem til Bergstaden etter å ha vært borte i 8 år.


Hjem til Bergstaden

Da Peder Hiort kom tilbake til Røros, blomstret kobberverket som aldri før. Det var nå ikke bare det største kobberverket i Norge, men endog ansett som det betydeligste i Norden, ja, et av de rikeste bergverkene i Europa. Hovedpartisipantene satt i Trondheim og tjente seg formuer på kobberet fra Røros. Kobberet var byens fornemste eksportvare og skapte oppsving og velstand i Trondheim slik som i Amsterdam dit mesteparten ble skipet. Kobberverkets eiere, først og fremst kjøpmann Thomas Angell, hans svoger oberst Johan von Mangelsen og andre medlemmer av Angell-familien regnet at over 9.000 mennesker hadde sitt hovedsakelige underhold av verket.

Etter endt utdannelse og praksis kom han tilbake til Røros, og fikk stillingen som proviantskriver ved Røros Kobberverk i 1743. Han var en dyktig bedriftsleder, god økonom, stor eiendomsbesitter og jordbruker, og hadde sterke sosiale og vitenskapelige interesser. Etter å ha praktisert i stillingen som proviantskriver i 20 år, avanserte han først til bergskriver og så til direktør (han var den eneste innfødte Rørosingen noensinne som hadde denne stillingen).

Da Peder Hiort døde i 1789, eide han flere bygårder på Røros og et stort gårdsbruk i Engan. Men han var ikke bare den praktiske verksdirektør og patriarkalske arbeidsherre, hans store bibliotek på 1.200 bind vitner om vide interesser. Han dokumenterte sin viten ved å skrive Røros´ historie, og Peder var ikke en støvet, stuelærd herre. Boksamlingen inneholder bergverkslitteratur, topografiske skrifter og lærebøker i jord- og skogbruk. Man finner også teologi, historie, geografi, biografier og et godt utvalg av Ludvig Holbergs komedier. I sitt studerkammer hadde Hiort en stor kart- og mineralsamling, og som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim holdt han kontakt med den lærde verden. Direktøren var vert og hjelper for alle notable besøkende ved Verkets anlegg, og foretok selv flere reiser. Etter hans død ble den verdifulle samlingen spredt vidt over under auksjoner på Røros og i Trondheim.




Eksterne lenker

Referanser & Kilder

  • «Kjerka på Røros - Bergstadens Ziir”. Sverre A. Ødegaard. Utgitt av Røros Menighetsråd i samarbeid med Rørosmuseet ved kirkejubileet 1984
  • «Teologen Peder Hiort». Einar Aasen (ikke publisert)
  • «Teologen i Bergmannskittel. Direktør Peder Hiort ved Røros Kobberverk». Avsnittet «Patrem confessa est ...» (141-147). Olav Kvikne. Utgitt Aschehoug, Oslo, 1945