Slekten Irgens

Joachim Irgens ble født den 19. mai 1611 i Itzehoe i Holstein (litt nord for Hamburg i Tyskland), og døde den 29. august 1675 i København.


Han var en tysk-dansk embedsmann og eier av store jordeiendommer i Norge, Danmark og Nederland. Han var opprinnelig døpt Jochum Jürgens, sønnen til kjøpmannen Heinrich Jürgens og Catharina Früchtnicht. Den 10. desember 1656 ble han gift med Amsterdam-borgermesterens datter, Cornelia Bickers. Som sin bror Johannes studerte han medisin, men etter en del reising ble han i 1634 kammerherre for Christian IV og Fredrik III.
Det er ikke kjent om det finnes avbildninger av ham.

I 1646 reiste Joachim Irgens (1611-1675) med Kongen til Trondheim og Røros, og ble da omtalt som en "mand der fant særdeles smag i bergverker". Etter at Kongens svigersønn, stattholder Hannibal Sehested falt i unåde hos Christian IV, ble Irgens ved Kongelig resolusjon i Rendsborg den 19. oktober 1646 også overdratt Rørosverkets privilegier. I 1650 sto han som eier av 45/60 av Røros Kobberverk. En vesentlig grunn til at han lyktes med dette var nok at kongen hadde lånt store summer av kammertjeneren i forbindelse med krigføring. Dessuten ble det antagelig oppgitt at det skulle startes et nytt verk.

I 1651-55 overtok hans bror Johannes (1607-1659) stillingen etter den første direktør ved Røros Kobberverk, Lorentz Lossius. Lossius var fra Sachsen i Tyskland, og hadde vært direktør siden oppstarten i 1644, etter at han hadde jobbet som schichtmester ved Kvikne gruver. De andre partisipantene godtok egentlig ikke Johannes som direktør, en stilling han ble ansatt i av sin bror Joachim. Johannes var, i likhet med sin bror, egentlig utdannet lege (It. Dr. Med.) fra universitetet i Padua og hadde ikke greie på bergverksdrift. Dette skulle uansett ikke stoppe ham. Johannes ble bare 52 år gammel og døde på Røros gård i 1659. Et maleri av ham kan sees hengende i kirken på Røros, på baksiden av altertavlen. En lokal historie forteller at maleriet fikk denne bortgjemte plassen, siden almuen på Røros ikke ønsket å se bildet mens de var i kirken på gudstjeneste. Johannes var gift med Elisabeth Sofie Anna Henningsdatter Arnisæus (1620-1694) som også kan sees i bildet. Elisabeth kom opprinnelig fra Haderslev på Jylland i Danmark. Hun overlevde sin mann med 35 år og døde først i 1694 på Røros gård.

Den 10. desember 1656 gifter Joachim Irgens seg med Cornelia Bicker i Oude Kerk i Amsterdam. Han er nå 45 mens hun er 27 år gammel. Hun var født den 3. juni 1629 som datter av Andries Bicker (1586-1652) og Trijn Jansdr Tengnagel (1595-1652), begge av fornem slekt i Amsterdam. En undersøkelse av dåpsregistrene i Kommunearkivet i Amsterdam avslører at de i perioden 1757-1662 døpte tre barn. De første to er døpt i Westerkerk, den siste i Nieuwe kerk.


Christian V, sønnen til Fredrik III, var i juni 1662 noen dager gjest hos Joachim Irgens i Amsterdam. Christian V var da på sin 'dannelses reise' gjennom Europa. Han besøkte i denne anledningen også Irgens lystgård i Graveland. Joachim Irgens var en viktig støttespiller og bidro med vesentlige leveranser til kong Fredrik III's krigføring på 1650-tallet. Dette ble til slutt betalt ved at kongen, i et skjøte av 12. januar 1666, overdro alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms. Dette ble det største salget av jord som noensinne hadde skjedd i Norden. Salget utgjorde halvparten av all matrikulert jord, og verdien ble anslått til 100.000 riksdaler - tilsvarende en tønne gull. Dette var lønnsomt og Irgens fikk derved alle leieinntekter fra eiendommene, samt alle vanlige statsinntekter fra Nordlandene, herunder tiende, finneskatten og leidang.

Det tilsvarende skjedde i Danmark, der kongen solgte Irgens Vestervig Kloster ved Vestervig Kirke, nordens største landsbykirke. Klosteret ble raskt jevnet og ombygd til et stort gods. Den 4. oktober 1674 ble enda en personlig seier for Joachim Irgens. Han ble adlet av Christian V som baron Irgens von Westervick. I Nederland eide han Irgensgodset ved Hilversum. "Irgensdal" (Irgensthal) er en annen betegnelse, som noen norske og danske kilder benytter for Irgens gods. Idag heter dette godset Spanderswoud. Joachim bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og på de Øst-Indiske øyer, og var sjelden i Norge.

Ved sin død den 29. august 1675 var Joachim Irgens konkurs. Hans eiendommer på Helgeland ble solgt til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell fra Trondheim. Resten var pantsatt, men hans kone fikk gjenkjøpt noen av eiendommene senere (deriblant Tromsøgodset) og stod som godseier frem til sin død i 1708. Enkelte eiendommer ble da overdratt til hennes bror, baron Jacob de Petersen fra Amsterdam.

Nedenfor følger epitafiet på Joachim Irgens' kiste, oversatt fra latin til dansk:

"Her hviler benene efter den meget fornemme og ædle mand herr Joachim Irgens von Vestervig, født i byen Itzehoe i Holsten år 1611 den 19. maj af de bedste forældre. Hans fader var den ansete købmand Heinrich Jürgens, hans moder var F. Chatharina Fruchtnichts. Da han var blevet opdraget godt og fromt af forældrene, begyndte han i 1625 at besøge fremmede lande for at vinde ny og større viden. Da han lykkeligt havde afsluttet sine rejser i det fremmede, blev han i 1634 kammertjener hos Danmarks og Norges mindeværdige konge Christian den Fjerde. Dette embede bestred han med meget stor omhu og energi lige til kongens skæbneår 1648. Da kongen imidlertid havde lært hans troskab at kende, blev han tilskyndet af sympati til at ændre hans navn Jürgens til Irgens. Den 12. dec. år 1656 indgik han ægteskab med den meget ædle og udvalgte jomfru Cornelia Bickers, den højtelskede datter af den meget fornemme, ædle og lærde borgmester i Amsterdam herr doctor Andreas Bickers og hans meget fornemme og ædle hustru Chatarina Tengnagels. Med hende fik han fem sønner, hvoraf de tre ældste og den yngste tillige med moderen overlevede faderen. For sin store og fremragende tjenester mod Danmarks og Norges riger blev han i 1674 adlet af hans Højhed Danmarks og Norges arvekonge Christian den Femte under navnet Irgens von Vestervig. Han døde den 29. aug. år 1675 kl. 12 nat, mæt af dette dødelige liv, der sluttede efter 64 år, 3 måneder og 10 dage."




Eksterne lenker

Referanser & Kilder

  • «Irgensepitafiet i Røros kirke». Jørgen Solstad. NIKU publikasjoner 118, 2002 [gjengitt med tillatelse]
  • «Da Røros skulle døpes om». Alfred Getz. Fra 'Fjell-Folk' 1, 1976 [gjengitt i henhold til opphavsrettslige bestemmelser for skrifter som er eldre enn 70 år]
  • «Oversettelsen av teksten under bildet av Johannes Irgens og Elisabeth Arnisæus (i Røros kirke)».
  • «Røros Kobberverk 1644-1974». Gunnar Brun Nissen, 1976