Christianus Sextus

I 1723 ble det funnet kobber mellom Storkletten og Orvsjøen. Den gruven som ble anlagt der, fikk først navnet Sandtjernan gruve, senere Christianus Sextus, eller bare Sextus-gruva etter kong Christian VI (1699-1746) av Danmark. Storkletten blir i dag gjerne kalt Sextusfjellet. Det var strid om finnerretten til denne gruven. Fjellbonden Peder Monsen Rugelsjøen mente at han hadde retten, mens organisten i Røroskirken, Mathias Volqvartz Brun mente at gruven var hans. Etter en langvarig strid, var det Røros Kobberverk som trakk det lengste strået.

Gruven ligger nord i det såkalte Nordgruvefeltet, ca. 2 km rett nord-øst for Kongens gruve og 13 km nord for Røros. Den ligger i sydskråningen av Storkletten mot Orvsjøen. Sextus ble drevet i hovedsakelig to perioder mellom 1723 og 1940.

Ved etableringen av Rørosbanen i 1877 åpnet det seg nye muligheter for eksport av svovelkis, og driften ved Kongens gruve tok seg kraftig opp på 1880-tallet. Nye undersøkelser ble gjort på Sextus og en ny malmgang med opptil 5 m mektighet ble boret opp. Driften startet opp igjen i 1891 med 60 mann. I 1886 ble det etablert en jernbane, Arvedalslinja, fra Arvedal til Tyvold stasjon på Rørosbanen. En ny lovende malmgang ble funnet i 1907 på et nivå under det eksisterende, og en ny sjakt ble åpnet i 1914. Senere fikk gruven strøm og det ble bygget en 600 meter lang taubane ned til Arvedals gruve. I 1910 ble Arvedalslinja nedlagt og det ble etablert taubane fra Arvedal, via Sextus og ned til Harborg stasjon på Rørosbanen. Taubanen var i drift helt til Nordgruvefeltet som helhet ble nedlagt i 1945.

I 1881, bare 12 år gammel, begynte Johan Falkberget som «vaskar-ryss» ved Sextus. Jobben som «vaske-gutt» bestod i å stå ved et trebord og skylle malmen med vann for at kisen skulle synes bedre og gråberget skilt ifra med hammer.

Forekomsten består av to soner, "undre og øvre leie". Det øvre ble drevet stort sett før 1907, da det undre nivået ble funnet. Avstanden mellom nivåene er bare 10-15 meter i de ytre deler og avtar mot nord. Den øvre sonen består vesentlig av pyritt med lokalt store mengder sinkblende, mens den undre sonen er rik på magnetkis med høyere innhold av kobberkis. Det ble tatt ut totalt 250 000 tonn masse, fordelt på 120 000 tonn smeltemalm og 130 000 tonn kis. Det kjente samlede arealet av de to malmnivåene er ca. 50 000 m². Alle gruveåpningene med unntak av sjakten fra 1914 er fylt igjen.

Etter første verdenskrig var kobberprisene igjen på vei ned og gruven ble stengt i 1919. Åtte år senere ble Christianus Sextus igjen tømt for vann og driften var i gang frem til 1934. Det var igjen noe drift i 1937 og 1938, og aller siste gang Sextus var i drift var våren 1940.

Fra nyåret 1946 var det helt stilt ved Nordgruvene. All virksomhet hadde opphørt med stengingen av Kongens gruve (1736-1945).

Det var Johan Falkberget som skrev romantrilogien Christianus Sextus (1927–1935) fra gruvemiljøet på Røros. Etter å ha jobbet som vaskarryss ved Christianus Sextus fra 1881, steg Falkberget i gradene som gruvearbeider frem til han sluttet i 1906. I trilogien er blant annet Peder Monsen Rugelsjøen og organisten Mathias Volqvartz Brun rollemodeller for sentrale romankarakterer.

Christianus Sextus ble opprinnelig forlatt slik den var da gruvedriften opphørte i 1940, og siden 2. verdenskrig har området vært preget av omfattende forfall. En del av bygningene ble i tillegg aktivt nedbrent på 1970-tallet.




Eksterne lenker

Referanser & Kilder

  • «På Sta'a og uti markom: Ei rundreise i Røros-bygdenes kulturhistorie. Bind I» av Amund Spangen og Randi Borgos. Utgitt Røros, 2001
  • «På Sta'a og uti markom: Ei rundreise i Røros-bygdenes kulturhistorie. Bind II» av Amund Spangen og Randi Borgos. Utgitt Røros, 2002
  • «Røros Kobberverk 1644-1974» av Gunnar Brun Nissen, 1976
  • «Bergbryting i eldre tid». Sverre A. Ødegaard. Særtrykk fra ‘Fjell-Folk’ nr. 7, 1982
  • «Rørosboka bind 2: Røros Kobberverks historie» av Ole Øisang. Utgitt ved Rørosbok-komiteen, 1942