Orgelets historie

Av arkivmaterialet framgår det at orgelet ble bestilt i 1740, og det har blitt utbetalt et mindre avdrag på instrumentet dette året, innkjøpt materialer året etter, og deretter ble restsummen utbetalt i 1742. Da er det også oppgitt at orgelet har kostet omtrent 230 riksdaler. Deretter ble det reparert i 1744, malt i 1752 og igjen reparert i 1783. Da den nye kirken sto ferdig i 1784, var orgelet blant de få gjenstandene som ble flyttet over fra gammelkirken. Den av kobberverkets byggmestre som sto for takkonstruksjonen og innredningen av kirken, Peder Ellingsen, fikk i 1787 utbetalt 60 rdl. for dekorasjon av instrumentet.


Fra 1800 er det stadige klager over orgelets dårlige forfatning. Sen på høsten 1800 ønsker man å få orgelbygger Daniel Wroblewsky, som var ventet til Trondheim, til å bygge et nytt orgel. Men året etter skriver sognepresten til bergverket at instrumentet trenger reparasjon og, om mulig, utvidning med flere stemmer. Overstigeren, som er kirkeverge, kommenterer at dette har han ikke greie på, og oversender brevet til direktøren, som mener at dets Lyd i det Heele er svag og at enkelte Pibers Lyd ej nøje harmonerer med de Toner de skulle svare til; - enten nu dette ere væsentlige eller tilfældige Mangler ved Orgelet veed jeg ikke; men at Gudstienesten vil vinde i Høitidelighed og Kirke i Siir om det fik et nyt og større Orgel, det tør jeg uden at frygte for at feyle, paastaae.

Men kirken mangler midler, så det blir ikke noe av. I 1804 hevder oganist Gerhard Carl Prøsch at orgelet snart vil bli ubrukelig, og at en reparasjon ikke vil være tilstrekkelig, da instrumentet er for lite til kirken og at det derfor bør selges for å kunne brukes i en meere indskrænket LandsKirke. Istedenfor ønsker han at partisipantene i bergverket skal gi kirken et nytt instrument.
I 1805 har ønskene blitt justert ned til det realistiske minimum; en hovedreparasjon, som en Konstner fra Soløer kan utføre til sommeren. Dette må dreie seg om Gunder Johnsen Bonnerud. Men orgelet ble nok ikke reparert, og inventarlisten for kirken nevner derfor i 1814 følgende:

  • 1 Orgel med 10 Stemmer hvoraf 6 brugbare
  • 1 Gradual paa Orgelet
  • en mahlet Lænestoel til

Disse postene blir gjentatt uforandret de følgende årene.
Først i 1823 blir orgelet satt i stand. Det er Anders Larsen Baakindbakken fra Toten som utfører reparasjonen på vei hjem fra orgeloppdrag i Stjørdal og Levanger. Han har kvittert på innsiden av et av de to nyere og bredere skapdørene på høyre side av orgelskapet i det gamle Røros-orgelet, der det står:

Forfærdiget af Anders Larsen Baakin 1823 den 4 october.

Anders Larsen har fra begynnelsen av ønsket å bygge en ny vindlade til orgelet, men det er temmelig klart at dette arbeidet ikke har blitt utført. Isteden har den opprinnelige vindladen blitt ganske omfattende reparert.

Neste gang opplysninger av interesse om orgelet finne i arkivene er i 1847, da orgelet ble reparert av urmaker Mentz Rodum.
Arbeidsprogrammet har Rodum oppgitt slik:

Calcul
Over Reparation paa Orgelet i Røraas Kirke

  1. Vindladen maa tages fra hinanden og betrækes med nyt Skind. 14 " "
  2. Alle Piber maa reengiøres og lodes hvad som tiltrænges. 10 " "
  3. TrompetStemmen forandres og 13 ny Corpuser med ny mundstykker og blader. 12 " "
  4. Belgene maa haves fra hinanden og trækes med nyt Skind. 8 " "
  5. En Liden Nye Vindlade med 16 ny Piber m.m. tiltrænges. 10 " "
  6. Gribebrædtet forandres og forøges med 4 ny Tangenter, samt opheftningstraade med Skruer og modtrökere. 7 " "
  7. Endelig for Opsætningen og Intonation. 20 " "
    ------------------
    Spd. 81 " "

Rodum.
Det ubetydelige Træværk og Sniker Arbeide haaber jeg Directørn skafer mig paa Værkens Vægne.

Da kirken fikk nytt orgel i 1890 ble det gamle instrumentet tatt ned og overlatt til Norsk Folkemuseum, der det ble vist fram under den store utstillingen i 1904. Men i sognemøte på Røros i 1913 ble det enstemmig bedt om å få orgelet tilbake på sin gamle plass i kirken, og ved festgudstjenesten 17. mai 1914 var det igjen plassert over alter og prekestol.




Eksterne lenker

Referanser & Kilder

  • «Det gamle Rørosorgelet restaurert» av Stein Johannes Kolnes (ikke publisert) [gjengitt med forfatterens tillatelse]