Finnegården, hus no. 13

Med dette huset begynner de store, markante trebygningene i Bergmannsgata. Anlegget er det eneste, i tillegg til Direktørgården, som har en nærmest intakt gårdsstruktur med de fleste av uthusene bevart noenlunde i sitt opprinnelige preg.

I tillegg til hovedbygning består gården av stuebygning mot Finneveta, rullebu/borgstue, fjøs med lem i bindingsverk, stall, stabbur og utedo.

Interiørene i hovedbygningen bør nevnes spesielt. Her er det anlagt en suite med finstuer mot Bergmannsgata, en "filade", dvs. at dørene mellom alle rommene ligger på linje, slik at det er mulig å se gjennom hele huset i lengderetningen. En av stuene har innretning fra 1890-tallet med tapet som er tenkt å illudere gyldenlær. Tapetet er trolig produsert i Belgia og var svært kostbar i samtiden.

Gården som helhet og sammenhengen mellom hus og interiører, underbygger og forsterker Finnegårdens kulturhistoriske verdi. Handelshuset Engzelius har satt tydelige spor i gården, først gjennom hovedombygging og de svært påkostede interiørene fra 1879 til ca. 1890. På 1960-tallet gjennomførte familien en siste omfattende modernisering av interiørene i 2. etasje, med høy kvalitet. Samtidig ble sveitserstileksteriøret fra 1870-årene fjernet i et forsøk på tilbakeføring til 1700-tallets stilidealer, slik svært mange andre våningshus på Røros ble i etterkrigstiden.

Finnegårdens seter består av seterstue og uthusbygninger. Seterstua har preg av å være feriested for en velbeslått familie. Bygningen har en unik arkitektur og fremstår som svært autentisk med mye veggfast inventar, dekormalte overflater, og møblement som er spesiallaget for huset. Til setra hører flere bygninger, og eiendommen ligger åpent til på Sundet, som en del av et svært interessant kulturlandskap.

Bergskriver Jens Finne kjøpte eiendommen i 1720-årene, og denne familien var så å si eierne i hundre år. Sønnen, proprietær Rasmus Finne, deltok i major Peter Schnitlers grensekommisjonsarbeid i 1740-årene, da grensen mot Sverige ble fastlagt.

Rasmus´ sønn Jens, jurist fra Universitetet i København, bodde i nr. 13. som partisipant, proprietær og en meget betrodd mann på Røros. Etter hans død i 1821 stod oberstinne Johanne Bie Krog som eier, og i 1869 kjøpte Johan Magnus Engzelius gården.

De siste hundre år har så familien Engzelius eid Finnegården, og den har blant annet vært bolighus med kontorer.

I 2012 fattet Røros kommune vedtak om midlertidig fredning av Finnegarden.




Eksterne lenker

Referanser & Kilder

  • «En tur i den gamle Bergstaden - Rute og manuskript til bruk ved turistomvisninger» av Sverre A. Ødegaard, 1978. Revidert av Astrid Nyhus og Per Tore Holgersen i 1982 (ikke publisert)
  • «Fredede hus og anlegg 3 - Røros Bergstad» av Sigrid Christie. Utgitt av Riksantikvaren. Universitetsforlaget 1983
  • «Bergstaden Røros» av Sverre A. Ødegaard (tekst) og Jiri Havran (foto), Arfo, 1997
  • «Bergstaden i 400 år: Historisk Guide» Utgitt ved Rørosbok-komiteen i 1974