Rå- eller Skjærsteinssmelting

Under det andre leddet i smelteprosessen går kallrøst-verket til smelting i sjaktovner, sammen med trekull som brennstoff og reduksjonsmiddel. I tillegg ble ovnene matet med en del kiselsyre i ‘kvitstein’ (kvarts eller kvartsitt som ble brukt som slaggdannende mineral) eller ‘flint’, som såkalt fluss. Ved flere gamle gruver kan man se at kvarts er sortert (’sjeidet’) ut i egne hauger for bruk i smelteprosessen. Det som skjer under smeltingen, er at kullet reduserer jernoksydene til jernoksydul, som sammen med gangartene og kiselsyren i flussen flyter bort som slagg. Kobberoksydene blir redusert til metallisk kobbber. Resten av smelten ble tappet eller øst ut (ofte rett på sandgulvet i hytten) slik at den størknede skjærsteinen, som var mellomproduktet, var lett å knuse. Skjærsteinen består av kobber og jern som er bundet til svovel (kobbersulfid CuS2 og svoveljern FeS). Skjærsteinen har større egenvekt enn slaggen og synker til bunns i ovnen. Skjærsteinen blir så tappet ut til en særskilt stikkherd utenfor ovnen, mens slaggen fikk flyte over og ut på hyttegulvet.

Omkring 1700 hører vi at hver lørdag ble ovnene gjort i stand for ny smelting. De gamle stein- og leireforingene i ovnen blir brutt ned, og ovnene blir gjort i stand på nytt. Ovnene fikk stå og tørke til over helgen. Mandagsmorgen satte de så ild i ovnene. De satte opp ovnene med bare kull helt til kl. 15.00. Da satte de på de første malmtraugene, og selve smeltingen var i gang. Det ble etterhvert satt på mer malm, kull og fluss, slik at det hele tiden sto omtrent jevnt met brystmuren. I 9 skift, eller 4 1/2 døgn, kunne de smelte på samme redningen.De ‘blåste ut’ ovnene kl. 03.00 om lørdagsmorgenen. Så måtte ovnene stå og kjølne en stund, før de igjen ble gjort i stand for ny smelting. For hver ovn ble det i et 12-timers skift tippet 6 tønner malm omkring 1700. Skjærsteinen ble stukket ut en eller to ganger i skiftet, og for hver stikking ble den tatt opp i skiver fra stikkherden etterhvert som den kjølnet. Til en smeltekampanje (9 skift) gikk det med 17-18 lester kull. På hvert skift (12 timer) sto det en smelter og en knekt ved hver ovn.




Eksterne lenker

Referanser & Kilder

  • «Smeltehytter ved Røros Kobberverk». Truls Gjestland. Utgitt av Bergstuderendes Forening og Olavsgruvas Venner, 1994
  • «Miljøminnet Røros». Åse Berg. Fra ‘Fjell- Folk’ nr. 16, 1991
  • «Smeltehytta på Røros». Sverre A. Ødegaard. Særtrykk fra ‘Fjell- Folk’ nr. 9, 1984
  • «Bergbryting i eldre tid». Sverre A . Ødegaard. Særtrykk fra ‘Fjell-Folk’ nr. 7, 1982
  • «Rørosboka bind 2: Røros Kobberverks historie». Ole Øisang. Utgitt ved Rørosbok-komiteen, 1942
  • «Fjell-Folk». Årbok for Røros-traktene nr. 17, 1992