Kobberverkets emblem er satt sammen av Venus- eller kvinnesymbolet (♀) på topp, med feisel og bergsjern lagt i kryss under. Én teori sier at opprinnelsen til dette symbolet ligger i faraoenes Egypt, i et symbol som heter Ankh - som var et fruktbarhetssymbol, også kalt «Nilens nøkkel» eller et egyptisk kors. Denne Ankh har en sammensatt symbolikk:
Grunnen til at egypterne tenkte på fruktbarhet i forbindelse med Nilen, skyldtes Sirius (Hundestjernen). Når denne viste seg på himmelen gikk Nilen over sine bredder og oversvømte markene som ble gjort fruktbare. Etterhvert overtok grekerne dette symbolet og overførte det til gudinnen Afrodite (hos romerne kalt Venus) - kjærlighetens, musikkens og dansens gudinne. «Afrodites øy» var et annet navn for Kypros, fødestedet til gudinnen ifølge gresk mytologi. Romerrikets viktigste forekomst av kobber lå på Kypros, og det opprinnelige latinske ordet for «kobber», cyprium, senere forenklet til cuprum, kommer av det greske navnet på øya, Kypros. Kypriotene begynte å bearbeide kobber i det tredje årtusen f.Kr, da de laget redskaper av lokalt forekommende, rent kobber, som flere steder lå synlig på jordoverflaten.
«Kobberverkets emblem på Bergskrivergården» Lars Geithe, 2012
Hvis du lurer på noe så kan du sende inn spørsmål via e-post. Du skal få svar så raskt som mulig.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tekst og bilder © 2006-2018 respektive forfattere/fotografer. Se også henvisningen til kildeoversikten og lisensbetingelsene under.
Tekst og bilder av Lars Geithe gjøres tilgjengelig under en Creative Commons-lisens