Bergverksdrift

Denne ordlisten inneholder 303 ordforklaringer.
Velg mellom ordlistene under.

Ordlister

Uttrykk Forklaring
Pumpmester
Ansvarlig for vannpumpene ved gruven.
Pute
Planke eller tømmerstokk som ved forankring til bergveggen tjener som spikerslag og underlag for videre bygging.
Rakefyr
Også kalt "krafsefyr". Spesiell fyr anlagt for å ’etterbrenne’ en stigende såle i en fyrsettingsdrift slik at den kom ned på nivå med sålen foran.
Rennål
Lang, konisk nål av metall el. tre som ble satt ned langs siden i borhullet for å opprettholde en tennkanal for fengkruttet ned til sprengladningen. På Røros ble nålen erstattet av lunte i 1861, nesten 30 år etter at de første moderne tjærelunter kom på markedet.
Rist
En slags sil for å skille store og små stein.
Røste
Oksydasjon av svovel eller magnetkis som skjer ved åpen varmeavgivelse. Dermed frigis dvs. brennes svovelet og jern og andre metaller blir tilbake.
Røstved
Ved for å starte røstingen.
Røstvender
Arbeidere som jobbet med den andre røsteprosessen. Disse glødet og renset malmen før den egentlige smelteprosessen.
Røve
Drive på bergfestene (med fare for at gruven raser sammen).
Saks
En av tømmer eller gamle skinner spesielt oppsatt forstøtning i ort eller synk.
Såle
Gulv (bunn) i ort, skråsjakt, skråstigort eller strosser.
Sålebrenning
Etterbrenning av en stigende såle i en fyrsettingsdrift med rakefyr.
Scheiding
Manuell utskilling av malmen fra gråberget.
Settved
Ved til fyrsetting. Kløvd i lengder opp til 3 meter. Ble stablet på en spesiell måte inne i gruven (fyrort) og tent på for å varme opp fjellet slik at det ble lettere å bryte løs. Det kunne gå med 9 kubikkmeter ved til bryting av 1 kubikkmeter bergmasse.
Sikt
Anretning med stålduk eller staver for å skille større og mindre gods, for eksempel skille sand og stein.
Silikat
Kiselforbindelse. Kisel: Et grunnstoff som tilhører metalloidene og som danner en av hovedbestanddelene av jordskorpen.
Silikose
Lungesykdom som skyldes innånding av støvpartikler inneholdende kisel.
Sintring
Sintring betyr sammenføyning av stoff, som er helt eller delvis i fast tilstand. Metallurgisk brukes dette i hovedsak på tre områder: I pulvermetallurgien: Ved fremstilling av visse keramer og ved forbehandling av finkornete malmkonsentrater. Riktig sammensetning lages ved blanding av ulike pulvere, og deretter foretas sintring ved en kombinasjon av temperatur og trykk. I prosessmetallurgien: utviklet for jernslig, med henblikk på en viss stykkstørrelse og egnet reaktivitet. Også for fremstilling av ferrolegeringer og i sink- og blymetallurgien forekommer sintring - i det siste tilfelle gjerne omvendt (luften trekkes oppover). Sintring kan også opptre som et problem, f.eks. for støpesand hvor sandpartiklene «sintrer» sammen.
Sjakkel
Hesteskoformet bøyle av rundstål med hull for gjennomgående gjenget bolt i endene. Benyttes bl.a. ved befestigelse av kjetting- eller ståltauender.
Sjakt
Vertikal gruvegang som ender i dagen.
Skålpund
Vektenhet. 1 skålpund = 1/2 kg.
Skikt
Tysk = «Schicht». Daglig arbeidstid for en gruvearbeider.
Skiktmester
Også «sjiktmester» (tysk = «Schichtmeister»). Funksjonær med ansvar for driftsregnskap, lønnsberegninger og lønnsutbetaling, i tidligere tider ofte med fullt driftslederansvar.
Skippund
Vektmål. 20 lispund à 16 pund. 1 skippund = 159,8 kg 1 tonn = 6,26 skippund.
Skjeppe
Rommål. 1 skjeppe = 17,4 liter eller 20 liter velfylt.
Skjerp
Skjerp, sted hvor det er gravd eller sprengt for å finne malm.
Skjerping
Lete malm ved graving i løsmasse ned til fast fjell, eller sprenging av overflatefjell ned til evenetuelt malmførende bergarter (prøvedrift).
Skjærstein
Svovelrikt mellomprodukt ved opparbeidelsen av kobber, vesentlig bestående av kobbersulfid, Cu2S, og jernsulfid, FeS, dannet ved smelting av stykkmalm eller flotasjonskonsentrat.
Skogfogd

Skogfogdens oppgaver besto i å hindre ulovlig hogst, å påse at forbud ble respektert og sikre gruver og hytter tilstrekkelig med settved og trekull. «Werchets største Welstand bestaar udi Skofvens Conservation». Det ble derfor nedlagt forbud mot uønsket utnyttelse av skogen og Skogfogden skulle dermed håndheve forbud mot å slå seg ned som rydningsmann, barkflåing i hungersår og beiting. Særlig geitehold var dårlig likt blant verkseierne. Det nordenfjelske bergamt arbeidet i 1693 sterkt for «Gied­dernes Afchaffelse», og i 1723 ble det ved Kongsberg Sølvverk nedlagt forbud mot geitehold innen cirkumferensen, ettersom geiter «ere Skovene til Skade, deels ved at afpil­le Barken og derved betage Træerne den Saft, de skulde voxe af, deels ved at der om Vinteren maae hugges Veed til dem, hvorved de unge Træer beskadiges».

Skram
Det innerste arbeidsrom i horisontal drift.
Skråm el. Skråme
Begynnelsesfasen i hullboring med bergboremaskin og hardmetallbor. Forsiktig boring inntil man får skikkelig feste for boret på den ujevne bergflaten.
Skrapefeste
Forankring av stuffblokk; lineskive for skrapespill.
Skraper
Skrapespill; elektrisk eller trykkluftdrevet heis med fremskraping av malm eller gråberg.
Skrapeskje
Trauformet jernskrape med ståltenner som vha. skrapeheisen og ståltauet graver frem malmen.
Skrapespill
Se [skraper].
Skrote
Bryte ned løse stein eller malmblokker fra ortsider og tak.
Skrotekil
Jernkile som brukes for nedkiling av vanskelige blokker [skrote].
Skytebomull
Stoffet fremstilles ved å la vanlig bomull ligge i noe over et døgn i en blanding av svovelsyre og salpetersyre. Etter utvasking med vann og tørring har den forandret sine egenskaper og eksploderer nå ved slag. Oppfunnet i 1845.
Skytegass
CoNO2. De gasser som dannes ved detonasjon og forbrenning av sprengstoff.
Skytepapir
Grovt, sterkt papir brukt til kruttpatroner. Før patronen ble fylt med krutt, ble papiret gjerne innsatt med talg el annet fett slik at den kunne brukes i fuktige borhull.
Skyting
Lading og avfyring av sprengstoff.
Slagg
Slagg er avfallsproduktet inneholdende urenhetene som skilles ut under smelteprossene av blant annet kobbermalm. Kalles «slegg» på Røros.
Sleport
Ort drevet på skrå.
Slepper
(Sletter) i steinen er enten sidesletter, undersletter eller oppskytende flater, som avviker fra steinens kløving eller båndenes strøk. Undertiden avskjærer de en gang.
Slepsynk
En synk som er drevet på skrå ovenfra.
Slig
Finknust vasket malm. Kommer muligens fra tysk «Schlick» (norsk = sørpe).
Smeltehytte
Eldre betegnelse på smelteverk (særlig om bygningen hvor selve smeltingen foregår).
Smelter
Tysk = «Schmelzer». Smeltehyttearbeider som smelter malmen.
Stående og svevende (fall)
Se [leiested].
Stangfelt
Kraftoverføring med stenger som beveget seg frem og tilbake, horisontalt eller vertikalt.