Sintring

Sintring betyr sammenføyning av stoff, som er helt eller delvis i fast tilstand. Metallurgisk brukes dette i hovedsak på tre områder: I pulvermetallurgien: Ved fremstilling av visse keramer og ved forbehandling av finkornete malmkonsentrater. Riktig sammensetning lages ved blanding av ulike pulvere, og deretter foretas sintring ved en kombinasjon av temperatur og trykk. I prosessmetallurgien: utviklet for jernslig, med henblikk på en viss stykkstørrelse og egnet reaktivitet. Også for fremstilling av ferrolegeringer og i sink- og blymetallurgien forekommer sintring - i det siste tilfelle gjerne omvendt (luften trekkes oppover). Sintring kan også opptre som et problem, f.eks. for støpesand hvor sandpartiklene «sintrer» sammen.