Om Bergstaden Røros og Kobberverket

Bruk menyen i toppen eller søkefeltet under.

 
Last inn flere Hold inn shift ⇧ for alle Last inn alle

Bekholdtgården, hus no. 30

Gården kalles «Bekholdtgården» etter Fru Pernille Bekholdt, som kjøpte gården i 1900.

Det var Major Michael Wide som bodde her i 1771. Han fikk avskjed i nåde som major ved Trondhjems Dragonregiment i 1786 med obersts karakter og 200 daler i pensjon. Han var gift med «velædle og høifornemme Jomfrue» Anne Margrethe Rasmusdatter Finne fra hus nr. 13, og disse kondisjonerte bodde på Røros for å ivareta sine økonomiske interesser som andelshavere i Verket. Anne Margrethe kjøpte som enke hus nr. 17. Wide bygde nr. 30, og det virker litt fremmed på Røros med den høye, tre-etasjes fasaden med stående panel. Planen er et midtgangshus med rom i enkelt bredde, uten vinduer mot gårdssiden. Lafteveggen står ubrutt - dette skyldes muligens vinterkulden, ellers tok ikke byggeskikken på Røros særlig hensyn til den lave vintertemperaturen. Det finnes ikke vindfang i de store gårdene. Nr. 30 har en merkelig halvprovinsiell sjarm med sin tunge trappoppgang og midtveggs-brannmur. Huset var assurert i Brannkassen for 1 000 daler.

Gården er likevel først og fremst tilknyttet Svend Aschenberg, sogneprest på Røros fra 1806 til 1845. Aschenberg kjøpte gården av oberstinne Anne Margrethe i 1806. Egentlig søkte Aschenberg ikke om stillingen her, men ble beordret hit av myndighetene. Han var en allsidig personlighet, og foruten prestegjerningen var han engasjert i forskjellige virksomheter, både ved Kobberverket og i det offentlige. Han var den siste presten av 1700-tallstypen på Bergstaden: opplysningsmann og rasjonalist, kunnskapsrik og med et praktisk grep på tingene. Han fungerte som materialskriver ved Verket, postmester, bergkirurg og politimester, la ned et stort arbeid i skolekommisjonen, var med i formannskapet og satt to perioder på Stortinget for Søndre Trondhjems amt. I sin lange embetstid opplevde han mange forandringer, enda Røros ikke ble utsatt for dramatiske hendelser under Napoleonskrigene. Men man hadde nødsårene, krigstilstanden med Sverige og militære innkvarteringer på Røros. I februar 1814 avla prins Christian Frederik et kort besøk, og under oppholdet her mottok han det første offisielle eksemplar av Kieltraktaten.

Aschenberg gjorde det godt på Røros, han ble prost i Dalernes prosti, var en god økonom, og fikk sine døtre godt gift innen toppsjiktet i gruvebygdene. To sønner ble teologer. Kong Karl XIV Johan fant stort behag i pastorens veltalenhet under sin kroningsreise i 1818 og utnevnte Aschenberg til Ridder av Nordstjerneordenen. Lokal- og litteraturhistorikere mener å kjenne den fargerike prosten igjen som presten Benjamin Sigismund i Johan Falkbergets roman «Den fjerde nattevakt».

Berglege Otto Christian Stengel (1794-1890) bodde i huset hos sin svigerfar prosten, og han overtok nr. 30 i 1845. Otto og sønnen Laurits drev legepraksis på Røros i tilsammen 120 år.

I 1876 kjøpte berglegens svigersønn, hyttemester Hans Andreas Holmsen, gården.

Bygningen ble fredet den 16.10. 1940.




Eksterne lenker

Referanser & Kilder

  • «Fredede hus og anlegg 3 - Røros Bergstad». Sigrid Christie. Utgitt av Riksantikvaren. Universitetsforlaget 1983
  • «Bergstaden Røros». Sverre A. Ødegaard (tekst) og Jiri Havran (foto), Arfo, 1997
  • «Bergstaden i 400 år: Historisk Guide» Utgitt ved Rørosbok-komiteen i 1974
  • «En tur i den gamle Bergstaden - Rute og manuskript til bruk ved turistomvisninger» Sverre A. Ødegaard - 1978. Revidert av Astrid Nyhus og Per Tore Holgersen i 1982 (ikke publisert)