Mørkstuggu

Mørkstuggu var et lite tømmerhus uten vinduer som ble brukt som fengsel. Bygningen skal opprinnelig ha stått ved Hyttveta ved Mørkstugata 16 og blitt flyttet på i ettertid siden den nå står i bakgården til dagens Mørkstugata 7. Navnet skriver seg sannsynligvis fra det faktum at Mørkstuggu var en enkel tømmerkasse uten vinduer - og at fangene som var lenket fast alltid satt i mørket. Det var også Mørkstuggu som var opphavet til navnet "Mørkstugata".

Arbeiderne på Røros var ikke fornøyd med forholdene i Røros Kobberverk. Det gjaldt både forsinkede og for dårlige lønninger, dyre matvarer og manglende sosiale ordninger. Det ble sendt en supplikk til kansleren Ove Bielke, men dette førte ikke fram. Sommeren 1670 bestemte arbeiderne derfor å henvende seg direkte til Christian V og sendte en delegasjon bestående av Spell-Ola og tre andre til København med et bønneskrift. Delegasjonen kom fram til København og ble lovet hjelp, og reiste tilbake til Røros. Ledelsen i Kobberverket var ikke glad for dette, og direktør Henning Irgens beklagde seg hos Oberbergamtet over arbeidernes manglende evne til å følge ordre.

Etter at arbeiderne ikke hørte mer utover høsten ble Spell-Ola nok en gang valgt til å reise til Danmark. Denne gangen fikk en av de store eierne i Røros Kobberverk, Joachim Irgens, greie på dette. Han sørget straks for at Spell-Ola ble arrestert og holdt i forvaring i Mørkstuggu. Den 10. oktober 1670 stormet så hans kamerater arresten hvor Spell-Ola satt i bolt og jern. Arbeiderne prøvde å få opp den stengte døren, men torde ikke «bryde Kongens Jern». De hentet så en donkraft fra hyttsmia og presset husveggene fra hverandre og befridde Spell-Ola.

Senere kom det til enda en arrest på Røros. Første etasje på Hyttstyggu på Malmplassen ble bygd i 1805 og brukt som kontor, laboratorium, materiallager og en liten arrest. Arresten ble hovedsaklig brukt som fyllearrest, og i forbindelse med mindre displinærforseelser. Hvorvidt denne bygningen fra denne tiden også overtok som hovedarresthus på Røros vet man ikke. Det som er nokså sikkert, er at Mørkstuggu tidlig på 1900-tallet ble flyttet på - samtidig som det opplevde en bruksendring.

Det er Gunnvor Rødal i Mørkstugata 7 som forteller at hennes far Axel Dahl kjøpte arresthuset på begynnelsen av 1900-tallet, og at det da sto ved Hyttveta i Mørkstubakken. Huset ble revet og bygget opp igjen i bakgården til Mørkstugata 7 og brukt både som sommerstue og eldhus.

Da det var veldig vanlig med gjenbruk på Røros, er det ofte vanskelig å datere bygninger korrekt. Håndverkere fra Uthusprosjektet på Røros har tidligere uttalt at bygningen inneholder tømmer som kan tidfestes både til 1760 og 1960, i tillegg til at det grove tømmeret som ellers er brukt ble vanligere først på 1800-tallet.

Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) ved Jon Brænne har bekreftet at døra til Mørkstuggu stammer fra gammelkjerka på Røros (1650-1784) og er en 1700-tallsdør med spor etter rankedekor. De utskjærte treklossene som er spikret under takstokkene har tidligere vært dekorert med bladgull, og er muligens deler av en alteroppsats eller pynt på prekestol. Ifølge Jon Brænne er denne delen ikke laget på Røros, men er antageligvis et såkalt biarbeid fra Trondheim eller utlandet. Dette er nok et eksempel på gjenbruk som det var så mye av på Røros.