Stuggu, kammers og loft

På Røros finner man tre forskjellige typer hus: Bondegårdene langs innfartsveiene til Bergstaden, bygårdene i de to hovedgatene og de mer beskjedne bergmannsstuene i utkantene.

Den enkle bergmannsstua på Røros bestod av et lite hus med én etasje og en mindre overetasje. Inngangen gikk direkte inn i stua fra en svalgang eller et bislag ved den bakre langveggen. Inngangsdøra vendte mot gårdsplassen, som har plankegjerde og port mot gate eller vet. Ved siden av stua var et smalere kjøkken, atskilt ved en lett fjølvegg.

Det typiske bergstadshus er et to-etasjes laftet tømmerhus med lav overetasje. De tre upanelte, toetasjes gårdene som står på vestsiden av gata i Sleggveien er typiske eksempler på gjennomsnitts arbeiderhus, slik man kjenner dem fra 1700- og 1800-årene.

Mot gata ligger hovedbygningen, slik som skikken sikkert har vært fra de tidligste tider. I første etasje finner man selve stuerommet, alltid nærmest gangen, som har dør til gata.

Stuen, som var utstyrt med ovn, var både arbeidsrom, oppholdsrom og soverom, for både familien og ferdafolk. I eldre tider var stuen utstyrt med skorstein, og da foregikk også matlagingen her.

I tillegg til stuen finner man i vanlige Rørosgårder også et kjøkken med skorstein og gjerne et eget sovekammer, helst ved siden av kjøkkenet, eller bak gangen ved stuen.

På loftet fantes gjerne 2-3 senger for ferdafolk og for voksne sønner og døtre, og svært ofte en høvelbenk og nødvendige redskaper.

Loftet over porten hadde vanligvis funksjon som stabbur. Her ble det oppbevart mat og klær og gjerne forskjellige redskaper og husgeråd som bare var i bruk i perioder av året, slik som vevestoler, rennebommer o.l.

Bak hovedbygningen finner man fjøs og stall og mange ganger et eldhus. Den nederste av de gamle gårdene har eldhuset mot gaten.

Ut fra opplysningene som finnes, kan man slutte at hovedbygningen til den nederste gården er bygd ca. 1840, de midterste er antageligvis bygd mot slutten av 1700-tallet og den øverste er bygd i 1872.

Det kan være liten forskjell på yngre og eldre bygninger på Røros, både når det gjelder rominndeling og når det gjelder det ytre utseende. Folk holdt seg stort sett til én fast innarbeidet byggetradisjon.

Mange hus på Røros skal være tegnet av kadetter fra Bergseminaret på Kongsberg. De er byhus plassert innenfor en stramt opptrukket tomtegrense. Det var storgårdene som ble først panelt. De fikk kraftig vertikalt over- og underpanel, og de hadde forseggjorte vindusrammer, portaler og rikt profilert listverk.




Eksterne lenker

Referanser & Kilder

  • «Bergstaden Røros» av Sverre A. Ødegaard (tekst) og Jiri Havran (foto), Arfo, 1997
  • «Fredede hus og anlegg 3 - Røros Bergstad» av Sigrid Christie. Utgitt av Riksantikvaren. Universitetsforlaget 1983
  • «Rørosboka bind 1: Natur, Folk, Næringslivet» Utgitt ved Rørosbok-komiteen, 1942-1949
  • «Rørosboka bind 4: Røros Bergstad» Utgitt ved Rørosbok-komiteen, 1974