Bergstaden(74)

ALLE    GAMLE BILDER    KOBBERVERKET    BERGSTADEN    RØROS KIRKE    PERSONER    NATUR    DIVERSE
 

Alle bilder © 2006-2018 respektive fotografer/eiere. Bilder er her gjengitt med tillatelse eller der bildet har falt i det fri (offentlig eiendom/public domain).
Bilder tatt av Lars Geithe lisensieres videre gjennom en Creative Commons-lisens (CC) BY-SA.
Du finner flere bilder fra Røros i min photostream hos  Flickr og hos Riksantikvarens Fotoweb samt Rørosmuseets Samlinger hos Digitalt Museum.

Visning:
Rørospols
Rørospols Polsdansere i Rørosdrakt. Foto: Einar Aasen, 2003
Fjøset til Rasmusgården
Fjøset til Rasmusgården Gården omtales for første gang i 1722 og eies siden 1998 av Fortidsminneforeningen. Foto: Lars Geithe, 2009
Storgata i 2002
Storgata i 2002 Det rosafargete rådhuset til venstre i bildet. Foto: Einar Aasen, 2002
Bakgården til Rasmusgården
Bakgården til Rasmusgården Anlegget består av våningshus og sammenhengende stall, fjøsskjul og fjøs. Foto: Einar Aasen, 2005
Kjerkgata om vinteren
Kjerkgata om vinteren Foto: Einar Aasen, 2005
Kjøkkenet på Thomasgaarden
Kjøkkenet på Thomasgaarden Var i bruk som café i Thomasgaarden. Foto: Lars Geithe, 2008
Bakgården til Rammgården
Bakgården til Rammgården Utleieleiligheter til Vertshuset på Røros. Foto: Lars Geithe, 2008
Per-Amundsagården
Per-Amundsagården Bakgård med stall og fjøs. Foto: Einar Aasen, 2002
Mørkstuggu
Mørkstuggu Brukt som arresthus til Røros Kobberverk. Var opprinnelig en enkel trekasse uten vinduer. Foto: Lars Geithe, 2013
Dybdalsgården
Dybdalsgården Det opprinnelige huset ble kjøpt i 1748 og oppkalt etter Peder Dybdal, hyttskriver ved Femund hytte. Foto: Lars Geithe, 2008
Finnegården
Finnegården Gården er oppkalt etter bergskriver Jens Finne, som kjøpte eiendommen i 1720-årene. Foto: Lars Geithe, 2008
Kjelsberggården
Kjelsberggården Bygningen som den står i dag ble reist av hyttemester Michael Brinchmann i begynnelsen av 1800-årene. Foto: Lars Geithe, 2008
Hyttelva
Hyttelva Sett oppover fra Nybrua. Smedveta til høyre i bildet. Foto: Lars Geithe, 2013
Litjgata
Litjgata Kjerkgata, «Litjgata», sett ovenfra. Foto: Lars Geithe, 2013
Stigersveien
Stigersveien Stigersveien ved pressemuseet Fjeld-Ljom. Foto: Lars Geithe, 2013
Øverst i Kjerkgata
Øverst i Kjerkgata Motivet ble til to bilder malt av Harald Sohlberg i 1903; «Fra Røros, Lillegaten» og «Efter snestorm, Lillegaten Røros» - også kjent som «Solbergrekka». Foto: Lars Geithe, 2013
Farjar-gården
Farjar-gården I Kjerkgata. Foto: Lars Geithe, 2012
Fjøset til Jonasgården
Fjøset til Jonasgården Det fredede fjøset er fra før 1850. Foto: Lars Geithe, 2008
Erzscheidergården
Erzscheidergården Når man forfølger historien til gården møter man først Peder Dax i 1762. Idag er denne gården et hotell. Foto: Einar Aasen, 2002
Gateoversikt
Gateoversikt Sentrum av Røros sett fra kirketårnet. Foto: Einar Aasen, 2002
Skilt på Thomasgaarden
Skilt på Thomasgaarden Galleri Thomasgaarden i Kjerkgata 48 på Røros. Skiltet er malt av Ela Monsen (1919-1978). Foto: Lars Geithe, 2013
Skanckegården
Skanckegården Hus no. 83, 84, 85 i Kjerkgata 28 på Røros. Foto: Lars Geithe, 2008
Skanckes våpenskjold
Skanckes våpenskjold Et skjold med et menneskeben (skank) kledd i rustning (harnisk) og med en spore, samt hjelm. Foto: Lars Geithe, 2013
Abildgaards våpenskjold
Abildgaards våpenskjold Abildgaard betyr «eple-/frukthage», og på våpenskjoldet finner man hjelm og utskårne epler. Peter Abildgaard var gift med søster av verksdirektør Peder Hiort, og det kan være forklaringen på at skjoldet også har et hjortehode. Foto: Lars Geithe, 2007
Drengestue til Hartzgården
Drengestue til Hartzgården Drengestuen i forgrunnen er fra siste kvartal av 1700-tallet og sto opprinnelig på Rørosgård. Foto: Kurt Näslund, 2015
Uthuset til Hartzgården
Uthuset til Hartzgården Fjøset i forgrunnen er fra slutten på 1800-tallet. Foto: Kurt Näslund, 2015
Filade i Finnegården
Filade i Finnegården En "filade" vil si at dørene mellom alle rommene ligger på linje, slik at det er mulig å se gjennom hele huset i lengderetningen. Foto: Lars Geithe, 2017
Interiør fra Finnegården
Interiør fra Finnegården Finnegården er den eneste, i tillegg til Direktørgården, som har en nærmest intakt gårdsstruktur. Foto: Lars Geithe, 2017
Interiør fra Finnegården
Interiør fra Finnegården Her er det anlagt en suite med finstuer mot Bergmannsgata, en "filade", dvs. at dørene mellom alle rommene ligger på linje. Foto: Lars Geithe, 2017
Interiør fra Finnegården
Interiør fra Finnegården Handelshuset Engzelius har satt tydelige spor i gården, først gjennom hovedombygging og de svært påkostede interiørene fra 1879 til ca. 1890. Foto: Lars Geithe, 2017
Gyldenlær i Finnegården
Gyldenlær i Finnegården Innretningen er fra 1890-tallet med tapet som er tenkt å illudere gyldenlær. Tapetet er trolig produsert i Belgia og var svært kostbar i samtiden. Foto: Lars Geithe, 2017
Interiør fra Finnegården
Interiør fra Finnegården Gården som helhet og sammenhengen mellom hus og interiører, underbygger og forsterker Finnegårdens kulturhistoriske verdi. Foto: Lars Geithe, 2017
Interiør fra Finnegården
Interiør fra Finnegården Innretningen er fra 1890-tallet med tapet som er tenkt å illudere gyldenlær. Tapetet er trolig produsert i Belgia og var svært kostbar i samtiden. Foto: Lars Geithe, 2017
Abildgaards restaurerte våpenskjold
Abildgaards restaurerte våpenskjold Abildgaard betyr «eple-/frukthage», og på våpenskjoldet finner man hjelm og utskårne epler. Peter Abildgaard var gift med søster av verksdirektør Peder Hiort, og det kan være forklaringen på at skjoldet også har et hjortehode. Dette bildet viser våpenskjoldet etter restaureringen i 2017. Foto: Lars Geithe, 2018