Brødrene Krogs Uldvarefabrik

Ullvarefabrikken på Røros ble etablert i 1914 av brødrene Aksel Magnus og Ole Christofer Krog, som hadde dratt til Danmark, Tyskland og Sverige for å utdanne seg. Siden etableringen av Røros Kobberverk i 1644 var dette det største industriforetaket som ble startet opp på Røros. I lokalavisa «Fjeld-Ljom» skrev man at bedriften var et «storstilet foretagende», og «i sit slags enestaaende her nordenfjelds».

«I tre hundrede år har vi vært et lite bergmannsfolk som ble nødt til å skrive historie med arbeidets nådeløse griffel», skrev Johan Falkberget i Rørosboka. I siste halvdel av 1800-tallet ble Røros et sentrum for både garvere, blikkenslagere, bokbindere, trevareforedlere og fargere.

Det var ut av fargerne at spiren til ullvarefabrikken på Røros skulle vokse - om enn ikke direkte. Det var den driftige indremisjonsmannen Christofer Olsen Solli som i 1860 overtok Iver Olsen Åbergs fargeri i Farjargården i Kjerkgata. Etterhvert opparbeidet han en stor forretning som hans datter Marie, kalt «Farjar-Marja», arvet. Sammen med ektemannen Ole Olsen Krog drev hun bedriften fram, samtidig som hun ble mor til tretten barn. Det skulle bli hennes to sønner Aksel Magnus og Ole Christofer som fulgte i foreldrenes og bestefarens fotspor ved å etablere «Brødrene Krogs Uldvarefabrik» på Røros i 1914.

Bedriften hadde mange ansatte, men inntektene varierte med den politiske situasjonen i landet og på kontinentet. Depresjonsårene i første halvdel av 1900-tallet var harde, men garn forble en etterspurt vare og sikret arbeidsplassen for de tretti ansatte, de fleste av dem kvinner.


Den nye fabrikken

Slutten av trettiårene så en utvidelse av fabrikken, grunnet økningen i produksjon og etterspørsel. Fra garn til soveposer fylt med reinsdyrhår, vadmel og ulltepper, i tillegg til engros-salg av egne og andres varer. Ullvarefabrikken hadde spinneri og veveri og tok også imot stoff til farging. Våren 1942 ble så hele bedriften flyttet fra Farjargården til et nytt betongbygg bak Rammgården. Tidene var gode og antallet ansatte vokste - til tider til så mange som seksti som jobbet i tre skift, for å etterkomme Europas etterspørsel for varme ullprodukter. Bedriften var ikke bare en viktig arbeidsgiver, men ga også mange skattekroner til Røros kommune - i en tid da Røros Kobberverk forlengst hadde sett sine beste dager.

I 1960 døde begge de som grunnla fabrikken, brødrene Ole Christofer og Aksel Magnus Krog, 73 og 69 år gamle. Aksel Magnus’ to sønner, Finn Ola og Helge Arne, kjøpte ut tantene og onklene og drev firmaet videre som de «nye» brødrene Krog. Utover 1960-tallet ble konkurransen fra billige utenlandske varer stadig hardere, og Finn Ola og Helge Arne søkte derfor stadig etter nye nisjer for bedriften. I siste produksjonsfase produserte fabrikken telt, sengetøy og soveposer.

Helge Arne døde i 1978, og sønnen Sven Erik tok over hans del og drev videre sammen med Finn Ola. De to splittet opp firmaet i 1990, og produksjonen og selskapet Brødrene Krogs Uldvarefabrik ble avviklet. En del av eiendommene ble beholdt av familien fram til 1995.

Nå er bygget hjem til både Potteriet Røros, Røros Folkebibliotek og hotell for Vertshuset Røros, hvor industrihistorien lever videre i de nyoppussede lokalene.




Eksterne lenker

Referanser & Kilder

  • «Brosjyre: Vertshuset Røros - Brødrene Krogs Uldvarefabrik». Familien Krog, Astrid Stuedal, Knut Danielsen og Form til fjells as.
  • «Rørosboka bind 2: Røros Kobberverks historie». Ole Øisang. Utgitt ved Rørosbok-komiteen, 1942